Hjernebarken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hjernebarken, cerebral cortex, cortex cerebri eller bare cortex er det ytre laget av storehjernen, en del av hjernen som finnes hos alle virveldyr, også mennesker.
Den består av grå substans, en substans som i en levende hjerne snarere er rosa – ordet "grå substans" kommer av at fargen på ikke-levende hjernebark har en grå farge. Grå substans består av nevroner og deres umyeliniserte fibre. Innenfor hjernebarken er en hvit substans, som i hoversak består av gliaceller og myeliniserte nervefibre som forbinder forskjellige regioner av sentralnervesystemet med hverandre. Hvitfargen kommer av et stort innhold av myelin. I den hvite substansen finnes også bunter av nervecellekropper som kalles ganglier. Hjernebarken hos mennesket er rundt 2–4 millimeter tykk og furet.
Hos «høyerestående» dyr (spesielt pattedyr) er overflaten på hjernebarken sterkt foldet, noe som er karakteristisk for dyr med mer avanserte hjerner. Foldingen gir en stor overflate med plass for flere nerveceller på et mindre volum som gjør hjernen kompakt nok til å passe i skallen. De dype furene kalles (sulci) og forhøyningene mellom furene kalles hjernevindinger (gyri). Hjernebarken deles inn i fire hjernelapper, og den er involvert i mange komplekse hjernefunksjoner, som hukommelse, oppmerksomhet, sensoriske prosesser, tenkning, språk og bevissthet.
Denne anatomirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.| Telencephalon (cerebrum, cerebral cortex, cerebrale hemisfærer) - rediger |
|
primære sulci/fissurer: fissura cerebri longitudinalis, lateralis, centralis, parietoöccipitalis, calcarina, cingulate pannelappen: gyrus precentralis (primært motorisk cortex, 4), sulcus precentralis, gyrus frontalis superioris (6, 8), gyrus frontalis medius (46), gyrus frontalis inferioris (Brocas område, 44-pars opercularis, 45-pars triangularis), cortex prefrontalis (cortex orbitofrontalis, 9, 10, 11, 12, 47) isselappen: sulcus postcentralis, gyrus postcentralis (1, 2, 3, 43), lobulus parietalis superior (5), lobulus parietalis inferior (39-gyrus angularis, 40), precuneus (7), sulcus intraparietalis bakhodelappen: primært syns-cortex (17), cuneus, gyrus lingualis, 18, 19 (18 og 19 omfatter hele bakhodelappen) tinninglappen: gyrus temporalis transversus (41-42-primært auditivt cortex), gyrus superioris temporalis (38, 22-Wernickes område), gyrus temporalis medius (21), gyrus temporalis inferioris (20), gyrus fusiforme (36, 37) Det limbiske system/gyrus fornicatum: cortex cingulatum/gyrus cingulatum, anterior cingulate (24, 32, 33), posterior cingulate (23, 31), lobus insularis: rhinencephalon, bulbus olfactorius, corpus callosum, sideventriklene, septum pellucidum, ependyma, capsula interna, corona radiata, capsula interna hippocampus: dentate gyrus, cornu ammonis, subiculum, alveus basalgangliene: striatum, nucleus caudatum , nucleus lentiforme, putamen, globus pallidus, claustrum, capsula extrema, amygdala, nucleus accumbens Enkelte kategoriseringer er omtrentlige, og enkelte Brodmanns areae involverer flere gyri. |
