Historisk reindrift i Finnmark
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.Arealdisponering og resurrsutnytting i Finnmark.
[rediger] Bakgrunn
Desimeringen av villreinbestanden er den viktigste årsak til oppkomst av rein-nomadisme hos samene. Kildeskrifter fra 16-1700 tallet vedrørende siidaområdene i Finnmark,- så vel som i indre som ute ved kysten , har klare indikasjoner på overgang fra veidekultur til reinnomadisme i Finnmark. Konflikten mellom innlandsidaene og kystsidaene som da oppstår gjelder arealdisponering. Tamreinhold gir behov for mer beitemark. Nomadene bryter her med veidesidaens regler om deres bruk av avgrensede sidaområder. Sida-organisasjonen som på den tiden hadde mistet sitt grunlag ved desimering av viltet, syntes maktesløs overfor nomadene. Det blir da den Dansk-Norske administrasjonen som veidesamene ber om å ordne opp i saken,- noe den også gjorde på den måten at nomadismen blei favorisert. Typisk for nomadismen er en stor oppsamling av store reintall på få hender. Nomadismen ekspanderte kraftig utover på 1700 tallet, blant annet ut til høyfjellsområdene ute ved kysten og endelig utover sjærgården helt nede i Nordland.
Kyst og innlandsamene utgjorde i forhold til nomadene etter diffrensieringen de aller fleste av den samiske folkegruppen. Ved bortfall av jakt, mindre vilt pga privatisering av reinflokkene får vi en økning i fe-hold og fiske og fangst. Fehold spiller en stadig større rolle i økonomien både på innlandet og i kyst og fjordstrøk.Boplasser, utmarkslotter, strender med mer får en stadig større betydning i arealutnytting, bærsankning med mer for salg får aktualitet.
