Historie (litteratur)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Historie er betegnelsen som i litteraturteori brukes om den kjeden av (fiktive) begivenheter som episke og dramatiske tekster er bygd opp omkring. I norsk litteraturvitenskap brukes historie tilsvarende «story» i engelskspråklig litteratur. Historia regnes ofte som det ene av tre horisontale nivåer i fortellinger, der plotet og diskursen er de andre.
Historia kan likne et handlingssammendrag der begivenhetene er gjenfortalt i kronologisk rekkefølge uten vekt på årsakssammenhenger, spenningsoppbygging og klimaks. I Et dukkehjem er historia som følger: Nora låner penger av en bekjent for å finanisere en helsereise for mannen sin, og må i den forbindelsen skrive falsk underskrift. Gjennom mange år sparer hun penger for å betale ned lånet i all hemmelighet. Etter at mannen er blitt banksjef, dukker kreditoren opp og presser Nora til å hjelpe han til en stilling i banken. Når det ikke lykkes, avslører han Noras forfalskning. Nora har håpet at mannen vil tilgi henne en slik velment ubetenksomhet, men mannen viser seg mer opptatt av sitt rykte enn av Noras kjærlighet. Nora innser at han ikke er den mannen hun trodde han var, og forlater han og barna for å leve sitt eget liv. I plotet åpenbares begivenhetene i en helt annen rekkefølge, med den virkningen at spenningen stiger rundt Noras personlige utvikling og forholdene i ekteskapet.
[rediger] Se også
- Fabula
- Parafrase
