Histamin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Histamin er en viktig betennelsesmediator som frigøres ved f.eks. vevskade eller allergiske reaksjoner. Det funger også kjemotaktisk på hvite blodceller. Det finnes i store mengder i mastceller og basofile granulocytter, og syntetiseres ved en de karboksylering av aminosyren histidin.
Effektene til histamin skjer via histamin reseptorer (H1,H2,H3,H4) som er G-protein-koblete reseptorer.
H1 gir vasodilatasjon, aktivering av glatte muskelceller og endotelceller og bronkokonstriksjon, hvorav den siste er en av mekanismene bak astma - derfor brukes antihistaminerge stoffer en del som astmamedisin. De siste første er med på å starte/fremme en betennelses-reaksjon.
H2 finnes på parietalcellene i magesekken og stimulerer produksjonen av saltsyre.
H3 er mest uttrykt i sentraltnervesystemet, noe i det perifere nervesystemet, og hemmer frigjøring av en rekke neurotransmittorer, i alle fall dopamin, GABA, acetylkolin, noradrenalin og serotonin.
H4 er funnet en rekke steder, som i beinmargen, thymus, milten, hvite blodceller og i tarmen. Den fysiologiske funksjonen er uklar, men har muliggens noe med frigjøring av hvite blodceller fra beinmargen å gjøre.