Heterotrofi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heterotrofi (fra gresk heteros, «en annen», «andre» og trophe, «føde», «ernæring») betegner i økologien og fysiologien leveviset av en organisme som dekker sitt energibehov ved å bryte ned energirikt organisk materiale . Dette må komme fra andre organismer, enten levende eller døde. Heterotrofe organismer er mao. ikke i stand til å dra nytte av sollysets energi slik som autotrofe organismer klarer. Ved nedbryting av organisk substans forbrenner heterotrofe organismer organiske forbindelser som karbohydrat, fett eller proteiner.
Dyr, sopp, mange bakterier og noen planter er heterotrofe.
[rediger] Inndeling av heterotrofe organismer
Heterotrofe organismer kan inndeles etter sine økologiske interaksjoner med andre organismer:
- Saprofage organismer lever av dødt organisk materiale og kan videre inndeles i:
- detritofage organismer, som lever av døde planterester (f.eks. meitemakk, sopp, spretthale);
- koprofage organismer eller gjødseletere, som lever av dyrs avføring (f.eks. gjødselflue, rundorm, tordivel);
- nekrofage organismer eller åtseletere, som lever av døde dyr (f.eks. gribbe, slimål, åtselbille).
- Organismer som lever av levende organisk materiale, kan inndeles på to måter:
- En «systematisk» inndeling etter hva de spiser:
- altetere (omnivori eller pantofagi),
- kjøttetere (karnivori eller zoofagi),
- planteetere (herbivori eller fytofagi).
- En funksjonell (eller økologisk) inndeling etter hvordan de spiser:
- Beitedyr nyttiggjør deler av forskjellige bytteorganismer uten å drepe dem (f.eks. ku, mygg, snegle).
- Filtrerere sluker mange små organismer helt (f.eks. bardehval, kappedyr, musling).
- Parasitter lever av én vertsorganisme uten vanligvis å drepe den (f.eks. bendelorm, rotkreps, viftevinge).
- Parasittoider lever av én vertsorganisme som dør til slutt (f.eks. gjøk, snylteflue, snylteveps).
- Predatorer dreper og spiser én bytteorganisme av gangen (f.eks. edderkopp, gaupe, sjøstjerne).
- En «systematisk» inndeling etter hva de spiser:
