Herman Wedel-Jarlsberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Caspar Herman greve (von) Wedel-Jarlsberg (født 21. september 1779 i Montpellier, død 27. august 1840 i Wiesbaden) var en norsk politiker.
Han ble født som eldste sønn av Anton von Wedel-Jarlsberg, en dansk minister av tysk opprinnelse, og studerte i København jus, statsvitenskap og filologi. I 1809 tok han initiativet til Selskabet for Norges Vel sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz. Wedel-Jarlsberg arbeidet for løsrivelse fra Danmark alt i 1809, og så prins Christian August som Norges håp. I 1810 trådte han inn i den danske statstjenesten og ble amtmann i Buskerud. Etter farens død arvet han grevskapet Jarlsberg ved Tønsberg. Under krigen mot Sverige dannet og ledet han et eget frikorps. Da freden i Kiel i 1814 de facto avsto Norge til Sverige, gikk han som medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll betinget inn for en forening med Sverige, og ble leder for unionspartiet i forsamlingen.
I 1822 ble han stilt for riksrett på grunn av et statslån tatt opp i Berlin hos bankhuset Gebrüder Benecke, men ble frikjent. Han trakk seg deretter tilbake til sitt gods. Imidlertid ble han igjen innvalgt i Stortinget, og ble i 1836 utnevnt til stattholder i Norge med fullmakt som visekonge.