Herjingene på Öland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Herjingene på Öland under Den skånske krigen 1675-1679 var blant de verste herjingstoger under krigen. Det var som ledd i en økonomisk krig mot Sverige, ved å ødelegge Ölands økonomiske kapasitet basert på agrarøkonomi og å gjøre den strategiske viktige havnen Kalmar usikker rammet man den svenske krigskapasiteten.

[rediger] Flåteangrepet på Kalmar

Slaget ved Møn og Slaget ved Køge bukt hadde sikret sjøherredømmet i Østersjøen for den danske-nederlandske flåten under Cornelius Tromp og Niels Juel, nå var tiden inn for å angriper de periferielle deler av Sverige. I senåret 1676 hadde man vært opptatt av å landsetter styrker på Skåne og Blekinge for å besitter viktige holdepunktre, nå vil man nøytralisere Öland og Kalmar som lå utsatt mellom Skåne og Gotland under dansk kontroll.

Etter sammenstøtet ved Køge bukt som hadde endet med svensk nederlag, besluttet Hans Wachtmeister å føre en vesentlige del av den svenske flåten inn i Kalmarsund mellom Småland og Öland der byen Kalmar blir en viktig base for minst 16 orlogsskip om gang. Det grunngående farvannet med mye undersjøiske skjær, steingrunn og farefulle omgivenheter gav svenskene et tilfluktssted supplementert av det sterke festningsartilleriet i Kalmar og derfor vil Wachtmeister som hadde overtatt som riksadmiral ha en sjøstyrke der. Men det ment at danskene og nederlenderne vil vendt deres oppmerksomhet mot Öland og derfor blir en skanse reist i Färjestaden på vestsiden og en andre skanse i Kårehamn på østsiden i tillegg til festningen Borgholm. Det var for lite på en lang øy med 13 havner og flere steder for landstigning.

Allerede den 9. juli 1677 kom ordren om å angripe Öland fra København, men det var ikke før under den 20. juli Niels Juel lettet ankre med sin dansk del av den allierte flåten og først den 25. juli lå den forente flåten på 35 orlogsskip og 13 mindre farkoster delt i to danske og en nederlandsk eskadrer ved Bornholm. Den svenske eskadren på 16 skip ved Kalmar var et ettertrakte bytte så Niels Juel lagt fram en plan om å lukket av begge ender av Kalmarsund så den nederlandske eskadren kunne kom sydfra inn i sundet under admiral Bastiansen.

I de første dagene av august måtte man innser at inngangen til Kalmar var ikke mulig å forserte med rev, klipper og batterier på et ukjent farvann for dem. Selv om nederlenderne og danskene kontrollere Kalmarsund kunne de ikke nærme seg Kalmar som lå der det er minst avstand mellom Småland og Öland. Svenskene hadde senket småskuter for å blokkere krigsskipene fra å kunne nærme seg og anlagt dessuten en skanse på Varvsholmen derfra man kunne skyter ut i Kalmarsund. Eskadren var på en red mellom Grimskär med et batteri og slottet med ekstra beskyttelse på øya Skallö, sikret mot angrep.

Ved 8. august blir 2 000 menn landsatt av danskene på nordsiden av Kalmar by ved Jutnabben der de vant flere trefninger med svenskene som blir kastet tilbake til bymurene slik at forstedene inkludert to herregårder, 150 bygninger og 11 møller blir ødelagt. I tillegg var to andre herregårder vestover brent opp, Kalmar by var nesten lukket inn av de overlegne danske styrkene. Hæren samlet seg på Spännarebacken mens man sendt en budbringer som overrekket krav om kapitulasjon, men Wachtmeister tross bare 450 til 700 soldater avslå og startet et meget intenst bombardement mot danskene på de nordlige forstedene. Det var et desperat akt fordi det var lite krutt og ammunisjon tilbake, men dette lykkes fordi danskene besluttet seg å gir opp og trakk seg over til Öland to dager senere.

[rediger] Herjingene på Öland

Den 10. august gikk nederlandske soldater på land ved Smedby på sørlige Öland. Allerede da hadde danske styrker gått på land ved Köpingsvik nord for Borgholm og stukket et tettsted og flere gårder i brann. Samtidige gikk 4 000 menn på land ved Färgestaden og inntok skansen ved storm. Nyheten om dette fikk allmuens oppbudet samlet ved Algutsrums kyrka til å løse seg opp for å søkte tilflukt i skogene, men visse var tilbake for å stoppet landstigninger fra nederlandsk side på sørlige Öland.

I 10. til 18. august herjet spesielt danskene hardt til tider under svake protest fra nederlenderne på Öland, svidde av tre fjerdedeler av alle hus, gårder og møller samt bortføre over 2 000 stykker kveg. Det var liten motstand å finne, befolkningen bli tvunget til å gir fra seg kontribusjon i form av næring og verdisaker, tvangsrekruttering foregikk mot yngre og sjøvante ölanninger. 580 gårder og 5 000 mindre gårder var ødelagt med 3 000 tønner med såkorn, 3 400 får og 500 hester gikk samme vei som kveget.

[rediger] Trefningen ved Borgholm

Oberst Falkenberg og oberstløytnant Maidell bevoktet festningen på Borgholm med en liten garnison slik at den blir først truet av en dansk styrke på flere hundrer opptil «3 500» menn i to leirer ved 18. august. De danske orlogsskipene beskyter festningen mens man gjorde seg klar for storming. Men da hadde admiral Wachtmeister kommet over Kalmarsund med 180 kavalerister i hemmelighet og derfor overrasket danskene midt i deres forberedelsene. Mot et tap på en hest og en drepte soldat skulle de ha nedgjort 130 fiender og driver vekk resten i panikk mot strendene der båtene lå.

Samtidig hadde en svensk tropp under løytnant Wrangel overrasket og slått vekk en dansk tropp nord på Öland der 12 var drept, 6 tatt til fange. Etter tilbakeslagene hevnet danskene seg ved å landstiger på Småland og ødelegger tettstedet Skäggenäs samt flere gårder mens strandvakter kom i strid med mindre kystfarende småfarkoster som beskyter dem på avstand.

[rediger] Etterspillet

Ved 21. august lettet de siste allierte krigsskipene ankre og dro ut av Kalmarsund, i de seneste dager besluttet Tromp å sende de nederlandske skipene hjemover slik at Niels Juel som hadde returnert til sin base ved Vestergarn i Gotland, kunne for egne regning fortsetter sjøtoget.

Allerede da hadde 6 mindre orlogsskip og flere småfarkoster inkludert et par galioter under viseadmiral Peder Morsing gjorde strandhogg mot kysten av Östergötland og nordlige Småland. Dorhultvik nå het Oskarshamn blir brent ned og ved 31. august var Västervik brent ned der man fant et nesten ferdig skip på 40 kanoner som blir også ødelagt. Forsyningsmangel hindret videre herjinger på den svenske kysten for flere uker fram til den 3. oktober da Niels Juel måtte forlater Gotland men ikke før han gjorde et sist angrep på tettstedet Sandholm i Stockholms skjærgård.

Ölanningene måtte gjennom et hardt hungernød i vinteren 1677 til 1678, men blir latt i fred fordi alt som var av verdi var tatt slik at de kunne ikke understøttet Sveriges krigsinnsatset som deretter blir meget smertelige i årene 1678 og 1679.

[rediger] Kilder

Kurt Lundgren, Stora Cronan utgitt av Lenstad Bok & Bild i 1997 ISBN 9197326151

Björn Axel Johansson, Regalskeppet Kronan utgitt av Bra Böcker, Höganäs i 1985

Niels M. Probst, Niels Juel Vor største flådefører 2005, ISBN 8789022467