Herbert von Karajan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herbert von Karajan (født 5. april 1908, død 16. juli 1989) var en av de mest fremstående tyske dirigenter. Han ledet Berliner Philharmonie i en årrekke.
[rediger] Liv
Karajan ble født i Salzburg i Østerrike, og studerte fra 1916 til 1920 ved Mozarteum-konservatoriet i Salzburg, hvor han ble oppmuntret til å studere konsertdireksjon.
I 1929 dirigerte han Salome ved Festspielhaus i Salzburg.
Fra 1929 til 1934 var han kapellmester ved Stadttheater i Ulm i Tyskland.
I 1933 debuterte han på Salzburg-festivalen, og dirigerte musikken for Walpurgisnacht-scenen i Max Reinhardts Faust-produksjon. Året etter dirigerte han Wiener-filharmonikerne for første gang, også i Salzburg.
Fra 1934 til 1941 dirigerte han opera og symfonikonserter ved operaen i Aachen.
I 1935 ble Herbert von Karajan utnevnt til Tysklands yngste generalmusikkdirektør, og var gjestedirigent i Brussel, Stockholm, Amsterdam og andre byer.
I 1937 debuterte han med Berliner Philharmonie og Staatsoper Unter den Linden med Fidelio. Han gjorde stor suksess med Tristan und Isolde, og ble av en kritiker kalt Das Wunder Karajan. Han fikk kontrakt med Deutsche Grammophon, hans første utgivelse var ouvertüren til Zie Zauberflöte (Tryllefløyten), med Staatskapelle Berlin.
I 1948 ble han kunstnerisk leder for Gesellschaft der Musikfreunde i Wien, og arbeidet blant annet med Philharmonia Orchestra i London. Han dirigerte også ved La Scala-operaen.
I 1951 og 1952 dirigerte han ved Bayreuth Festspielhaus.
I 1955 ble han utnevnte til musikalsk leder på livstid for Berliner Philharmonie, og etterfulgte da Wilhelm Furtwängler. Fra 1957 til 1964 var han kunstnerisk leder ved statsoperaen i Wien. Han samarbeidet nært med Wiener-filharmonikerne, London-filharmonikerne og La Scala i Milano. Han fortsatte å dirigere og utgi musikk inntil sin død i 1989.
Karajan spilte en viktig rolle i utviklingen av CD-formatet. Han gikk foran og lånte sin prestisje til det, og var til stede på pressekonferansen hvor det ble annonsert. De første CD-prototypene hadde en spilletid begrenset til 60 minutter, og det sies at den lengre 74-minutters CD-en ble valgt for å passe til Beethovens niende symfoni, og at Karajan hadde endel av ansvaret for denne beslutningen.
