Henrik Groth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Henrik Groth, (født 11. oktober 1903, død 1983) var en norsk forlegger og essayist.

[rediger] Biografi

Groth var virksom som redaksjonssekretær i Ronald Fangens tidsskrift Vår verden (som utkom fra 1923 til 30) og av mange ble oppfattet som en motpol til det radikale tiddskriftet Mot Dag.

Han ble ansatt i forlaget Cappelen i 1927, ble prokurist i 1936 og overtok som direktør i 1947. Ved siden av Gyldendals Harald Grieg regnes han gjerne som den ledende forlagsmannen i norsk historie. Under Annen verdenskrig spilte Groth en sentral rolle i den kulturelle motstandskampen, blant annet som medlem av Hjemmefrontens kulturutvalg. I denne kapasitet ble Groth også hovedmannen bak det såkalte Kulturbrevet Vår kulturs fremtid, som ble utslagsgivende for den umiddelbare efterkrigstidens kulturpolitikk. På grunn av sin illegale virksomhet ble Henrik Groth arrestert i 1944, og var internert på Grini frem til mars 1945.

Efter krigen gjenopptok Groth sin virksomhet i Cappelen, hvor han var virksom frem til 1973. Skøjnt forlaget allerede i mange tiår hadde utgitt skjønnlitteratur, konsentrerte Groth satsningen ytterligere på midten av 1950-tallet, og i 1957 utkom den første høstlisten med egen skjønnlitterær avdeling. Groth sørget for å få en rekke yngre skjønnlitterære forfattere til forlaget, og konkurrerte også med Gyldendals «Gule serie» om ledende utenlandske forfattere. Ved å grunnlegge Cappelens upopulære skrifter i 1948, sørget Groth i tillegg til at smalere litteratur, i all hovedsak essayistikk, fikk et bredere norsk publikum.

Samtidig var han en aktiv samfunnsdebattant og foredragsholder, ofte med kontroversielle innspill, som for eksempel i innlegget Skal norsk kultur avvikles?.

Efter 1973 viet Groth mer tid til sitt eget forfatterskap, og ble selv en av landets mest markerte essayister, blant annet med bidrag i magasinet Farmand. I sine essays - som er preget av en ironisk, ofte selvironisk, stil - gjør han seg til talsmann for et liberalt, humanistisk verdensbilde, tildels med verdikonservative innslag.

For sin virksomhet som essayist mottok han i 1977 Institusjonen Fritt Ords Pris «for ved en uredd bruk av det frie ord å ha skapt debatt om språk, litteratur og utdannelse og økt forståelsen i vårt samfunn for informasjons- og trykkefrihetens betydning.»

Han var formann i Den norske bokhandlerforening i perioden 1950 til 56 og ledet Den norske Forleggerforening fra 1962 til 68. Groth var også formann i Foreningen Norden fra 1959 til 68.

En rekke av Groths skrifter er utkommet i bokform. Cappelen forlag har pr. 2006 bebudet en biografi om Henrik Groth.

[rediger] Bibliografi

Bokhandelen og publikum, Oslo, Den norske bokhandlerforening, 1951
Hvorfor skal vi lese?, Oslo, Den norske bokhandlerforening, 1953
Skal norsk kultur avvikles?, Oslo, Cappelen, 1963
Norden og verden, Oslo, Cappelen, 1963
Stat og kultur, Oslo, Cappelen , 1974, (ISBN 8202031273)
Mot strømmen - artikler i utvalg, Oslo, Cappelen , 1976, (ISBN 8202035945)
Tegn i tiden - essays og kommentarer, (red. Arvid Brodersen), Oslo, Cappelen , 1977, (ISBN 8202038833)
Rop i ørkenen - essays og kommentarer, (red. Steinar Wiik), Oslo, Cappelen , 1980, (ISBN 8202047390)
Fra mitt fangetårn - essays og kommentarer, (red. Steinar Wiik), Oslo, Cappelen , 1981, (ISBN 8202095034)
Samlede essays og kommentarer, Oslo, Cappelen , 1982, (ISBN 8202095883)