Henriette Bie Lorentzen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henriette Bie Lorentzen (født 1911, død 2001), fødenavn Anna Henriette Wegner Haagaas, var en norsk humanist, fredsforkjemper og en av grunnleggerne og drivkreftene bak Nansenskolen, sammen med Kristian Schjelderup og Anders Wyller.
Hun var utdannet magister i litteraturhistorie med tysk og filosofiens historie som støttefag. Hun var redaksjonssekretær i tidsskriftet Fritt Ord, og ble fast tilknyttet Nansenskolen ved opprettelsen 23. februar 1937.
Under krigen var hun aktiv i ikke-voldelig motstandsarbeid som kontakt mellom den illegale skoleledelse i Oslo og lærerne i Kristiansand. I juni 1943 ble hun arrestert. Selv om hun var gravid ble hun mishandlet under avhør. Hun fødte i fangenskap i Oslo og ble kort etterpå sendt som NN-fange til kvinneleiren Ravensbrück.
Etter krigen fortsatte hun sitt opplysningsarbeid for humanismens idealer, og arbeidet rettet seg særlig mot kvinnene, som hun mente hadde en nøkkelrolle å spille i gjenoppbygningen av landet. Sammen med Kirsten Hansteen (Norges første kvinnelige statsråd) grunnla og utgav hun i ti år tidsskriftet Kvinnen og tiden. Hun var også virksom som lektor ved bl.a. Den kvinnelige industriskole, og var aktiv i Bestemødre mot atomvåpen.
Hun mottok St. Hallvardsmedaljen i 1995.
