Helgö
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helgö er en øy, et småsted og handelssted eller kaupang fra jernalderen som ligger i Mälaren i Ekerö kommun i Sverige. Øyas største bredde er på rundt 1,5 km og den er omkring 5 km lang. Den eldste bosetningen på Helgö er rundt 500 år eldre enn Birka.
Arkeologene kaller stedet for Helgösamfunnet etter den virksomheten som begynte å vokse fram her rundt år 200 e. Kr. I 1954 ble det gjennomført arkeologiske utgravninger, og man fant boplasser foruten et verkstedsområde som ble en internasjonal sensasjon på 1950-tallet. På Helgö eksisterte det siden 400-tallet spesialiserte håndverkere og man har funnet rike spor etter gullsmier og andre verksteder.
Helgös storhetstid var folkevandringstiden mellom år 400-550 og Merovingertiden mellom 550-800. De avanserte bronsesmiene og andre håndverk forsvinner i løpet av 600-tallet og øya får et preg av alminnelig jordbrukskarakter. På 700-tallet oppstår kaupangen Birka som lå på Björkö ikke langt unna, og da mer strategisk til. Birka dominerte handelen i den tidlige middelalderen og fram til 900-tallet da Sigtuna sannsynligvis overtok denne posisjonen.
Helgö vitner om utstrakt handel. Man har funnet en liten Buddha fra Nord-India og en dåpskopp fra Egypt, begge fra 500-tallet, og en mynt fra Ravenna og Roma, Bysants og Arabia. Sannsynligvis har kjøpmennene hatt kongeættene i Vendel og Uppsala som kunder for luksusartikler, og det har garantert for Helgös rikdom over flere generasjoner.
