Web Analytics
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions Heineken - Wikipedia

Heineken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det tidligere Heinekenbryggeriet i Amsterdam
Forstørr
Det tidligere Heinekenbryggeriet i Amsterdam

Heineken (eller Heineken Brouwerijen / Heineken NV) er en nederlandsk bedrift innen øl- og brusproduksjon. Bedriften er aktiv i over 170 land, og produserte i 2004 118,6 millioner hektoliter øl. Mer enn halvparten av det produserte kvantum selges i Europa. Verdensomspennende eier Heineken 115 bryggerier og distributører i mer enn 65 land, ved siden av at bedriften har lisensavtaler med bryggerier i andre land og dessuten eksport av en del av produksjonen. Heineken NV ledes av Jean-François van Boxmeer (CEO). I 2005 vokste antall ansatte fra 61 732 til 64 305. Bedriften omsatte i 2005 for 10 796 millioner euro, med en vinst på 761 millioner euro, og er børsnotert på AEX ved Euronext Amsterdam[1].

Innhold

[rediger] Produkter

Heineken eier og styrer ulike ølmerker. Heineken og Amstel er internasjonalt sett de viktigste. På det europeiske markedet er Heineken størst, fulgt av Amstel på tredje plass. Bedriften er verdens fjerde største bryggeri, regnet etter antall hektoliter.

Totalt inneholder porteføljen mer enn 170 internasjonale øltyper, som for eksempel Cruzcampo, Zywiec, Birra Moretti, Murphy's og Star. I Nederland eier Heineken også brusprodusenten Vrumona som ligger i Bunnik. Vrumona produserer blant annet Pepsi under lisens.

[rediger] Historie

Bedriften Heineken ble opprettet 15. februar 1863 da den 22-årige Gerard Adriaan Heineken kjøpte bryggeriet De Hooiberg i Amsterdam. I 1873 ble navnet forandret til Heineken's Bierbrouwerij Maatschappij N.V. og i 1874 ble selskapets andre bryggeri åpnet i Rotterdam. I 1886 flyttet bryggeriet i Amsterdam inn i nybygde lokaler, og samme år ble «Heineken A-gist» (no.: Heineken A-gjær) utviklet av Dr. Elion, som var en av Louis Pasteurs elever. Denne gjærsoppen er fremdeles en av basisingrediensene for Heinekens eget øl-merke. I 1887 gikk bedriften over til å produsere undergjæret øl.

[rediger] Etter den første verdenskrig

Etter den første verdenskrig ble eksport stadig viktigere for Heineken. Tre dager etter at forbudstiden endte i USA klappet den første skipslasten med øl fra Heineken til kai, og siden dette er Heineken det mest populære import-ølet. For det amerikanske markedet brygges Heineken Dark.

Heineken økte sin markedsdel i Nederland ved å overta og stenge konkurrerende bryggerier, eksempler på dette er De Sleutel i Dordrecht, Van Vollenhove i Amsterdam og De Zwarte Ruiter i Maastricht. Flere små bryggerier, fortrinnsvis i sydlige deler av landet, ble satt ut av spill etter den annen verdenskrig ved at de fikk tilbud om lukrative agentavtaler med Heineken. Agentavtalene innholdt at de skulle få distribuere Heineken - men kun dersom de sluttet å produsere øl selv. Med disse avtalene er Heineken del-ansvarlig for at nederlands brede øl-kultur i løpet av få år ble redusert til en homogen pilskultur.

[rediger] 1968

Fabrikken i Zoeterwoude-Rijndijk
Forstørr
Fabrikken i Zoeterwoude-Rijndijk

I 1968 fusjonerte Heineken med sin største konkurrent, Amstel, som også hadde sin opprinnelse i Amsterdam. I 1975 åpnet bedriften et nytt, stort bryggeri og hovedkontor i Zoeterwoude. Amstelbryggeriet i Amsterdam ble stengt i 1980, og produksjonen flyttet til Zoeterwoude og Den Bosch. I 1988 ble Heinekenbryggeriet i Amsterdam stengt og produksjonshallen ombygget til Heineken Experience der man kan få innblikk i bryggeriprosessen og lære litt om bedriftens historie.

[rediger] Reklame og markedsføring

Reklame og markedsføring har etter 1940-årene stort sett blitt satt opp av Alfred Henry ('Freddy') Heineken. Blant annet er han ansvarlig for hvordan bokstaven e i Heinekens logo ser ut. For reklamefilmer har man leid inn kjente mennesker som Jennifer Aniston og Brad Pitt for å øke salgsandelen. Et eksempel er reklamen som kalles «Beer Run». Der sees Brad Pitt som løper fra paparazzi-fotografer da han er på vei til butikken for å kjøpe øl.

[rediger] Heineken-øl

Heineken er en undergjæret øltype. Den har en nøytral, noe flat smak som er karakteristisk for nederlandsk pilsner, men som har lite felles med den opprinnelige pilsen fra Tsjekkia. Den er lys og gylden i farge, har en middels bitterhet og er lett, frisk og fruktig med lang ettersmak av søt humle. Heineken bruker presset humle noe som gjør at mindre smak og aroma overføres til ølet.

[rediger] Referanser

  1. ^ Heinekens sustainability report 2005

[rediger] Eksterne lenker

THIS WEB:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2006:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu