Harz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Harz er et fjellområde i Tyskland, i delstatene Niedersachsen, Sachsen-Anhalt og Thüringen. Den høgeste toppen i Harz, Brocken (1141 m.o.h.), er Nord-Tysklands høgeste fjell, og siden seinmiddelalderen kjent over hele Nord-Europa som heksenes samlingssted.

Harz strekker seg fra byen Eisleben vestover i en lengde på 110 km og en bredde på 30-40 km. Den østligste delen har høyder opp mot 400 m og kalles Unterharz, mens Oberharz i vest når opp i over 1000 m. Unterharz er delvis oppdyrka, mens Oberharz er skogkledd og verna som nasjonalpark. Mot vest og nord er overgangen mot det lavere Harzforlandet omkring markant, mens det er en slakere helling mot øst. Hele Harzmassivet er gjennomskåret av elvedaler. Geologisk er Harz meget sammensatt, med bergarter fra silur til perm. Sure bergarter dominerer.

Utsikt fra Brocken

[rediger] Historie

Harz ble i folkevandringstida bebodd av innvandrende stammer fra Skandinavia, bl.a. heruler og haruder. Alle steder i Harz med etterstavelsen –leben er grunnlagt av haruder. Harzgau er første gang nevnt i et diplom fra 814, i den høgtyske forma Hartingowe (Harudengau). «Harud» (seinere: Hard, Hart, Harz) betyr «skog» eller «skogdekte fjell».

I februar-mars 1945 innretta Reichsführer-SS Heinrich Himmler Harzfestningen til forsvaret av Midt-Tyskland, og ett av de siste slagene mellom tyske styrker og framrykkende amerikanere sto i Harz.

Under Tysklands deling etter 2. verdenskrig gikk grensa mellom Øst- og Vest-Tyskland gjennom Oberharz. Brockenplatået var militært sperreområde, og ble først åpna av demonsterende fotturister 3. desember 1989. Etter 1990 har fotturismen i Harz økt sterkt.

[rediger] Næringsvirksomhet

[rediger] Gruvedrift

Siden 1500-tallet har det vært gruvedrift og smeltehytter i Harz, og byen Goslar, de sju bergstedene i Oberharz og omkring 30 andre landsbyer i Harz – foruten flere byer i omlandet - kunne takke malmleiene i Rammelsberg for sin velstand. I Harz fant en opp en sinnrik metode for å benytte vannkraft til å bringe malmen opp i dagen – det såkalte Oberharzer Wasserregal.

I Mansfelder Land i det østlige Harzforlandet ble det brutt kopperholdig skifer til omkring 1990, i lag som det hadde vært drift på siden 1199. I Oberharz innstilte den siste gruva – i Bad Grund – driften i 1992. Her hadde det da vært uavbrutt drift på sølv-, bly- og sinkholdig malm siden 1500-tallet.

Den siste gruva i Harz – Wolkenhügel i Bad Lauterberg – er planlagt nedlagt i løpet av 2006. Her utvinnes barytt, som er et viktig mineral i fargeindustrien. Ved det tekniske universitetet i Clausthal undervises det – foruten i de klassiske fagene gruvedrift og metallurgi – i alle ingeniør- og realfag.

[rediger] Skogbruk

thumb|Utsikt mot Oberharz I det skogrike Harz har skogsdrift og skogindustri lenge spilt en betydelig rolle. I dag dekker imidlertid ikke den lokale råstofftilgangen behovet til papirindustrien i Bad Gandersheim og Herzberg.

[rediger] Turisme

I steder som Sankt Andreasberg, Braunlage, Goslar, Wernigerode og Schierke er reiselivet en viktig næring. Harz har også kjente kursteder som Alexisbad, Bad Gandersheim og Bad Grund.

Sjøl om anlegg for vintersport er mindre utbygd enn i andre Mittelgebirge som Thüringer Wald, Erzgebirge og Schwarzwald, er det også i Harz rikelige muligheter for vintersport, framfor alt langrenn. Viktige vintersportsteder er Benneckenstein, Braunlage, Goslar-Hahnenklee, Hasselfelde, Sankt Andreasberg og Schierke. Wurmberg og Sonnenberg har anlegg for internasjonale konkurranser.

Om sommeren er Harz mye besøkt av turgåere. For øvrig finnes det rike muligheter for elvepadling og hanggliding.

[rediger] Harz i bildende kunst

Blant de kunstnerne som har søkt sine motiver i Harz er den romantiske maleren Caspar David Friedrich den mest kjente. Her fant han den ville og uberørte naturen som var så høyt verdsatt under romantikken.