Gustav Storm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustav Storm (født 18. juni 1845 i Rendalen, død 23. februar 1903 i Kristiania) var en norsk historiker.
Han tok filologisk embedseksamen 1868 og debuterte straks deretter som historisk kritiker og polemiker med avhandlingen Om den gamle norrøne literatur (1869), som ble fortsatt med den banebrytende tekstkritiske arbeidet Snorre Sturlassons historieskrivning (1873). 1874 tok han doktorgraden, ble universitetsstipendiat 1875 og 1877 professor i historie ved Kristiania universitet. Der kom han til å utøve stor innflytelse ikke bare som lærer, men også på universitetets administrative forhold og dets vitenskapelige virksomhet i dens helhet. På sitt hovedområde, Norges historie i middelalderen, utførte Storm et veldig nyskapningsarbeide, som tok form av en stor mengde avhandlinger i historiske, filologiske og geografiske fagtiddskrifter.
[rediger] Verker
- Om den gamle norrøne literatur (1869)
- Snorre Sturlassons historieskrivning (1873)
- Sagnkretsene om Karl den Store og Didrik af Bern hos de nordiske folk (1874)
- Kritiske bidrag til vikingetidens historie (1876)
- Ragnar Lodbrok og Lodbrokssønnerne (1877)
- Vikingetidens tidligste udgangspunkter (1879)
- Maria Stuart (1891)
- Christofer Columbus og Amerikas opdagelse (1892)
