Grimms lov
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grimms lov (også kjent som Rask-Grimms lov eller den germanske lydforskyvning) var den første ikke-trivielle, systematiske lydforskyvning som noensinne ble oppdaget. Oppdagelsen av loven utgjorde et vendepunkt i språkvitenskapens utvikling, idet den innførte rigorøse metoder i den språkhistoriske forskningen. «Loven» ble oppdaget av Friedrich von Schlegel i 1806 og Rasmus Rask i 1818, men ble omarbeidet i 1822 av Jacob Grimm, den eldste av brødrene Grimm, i hans Deutsche Grammatik. Loven fastslår at det finnes overensstemmelser mellom tidlige germanske lukkelyder og frikativer og lukkelydene i visse andre indoeuropeiske språk.
Slik den er formulert i dag, beskriver Grimms lov utviklingen av nedarvede urindoeuropeiske lukkelyder i urgermansk. Den består av tre deler som må betraktes som tre påfølgende faser i en utviklingskjede.
- Urindoeuropeiske ustemte lukkelyder blir til ustemte frikativer.
- Urindoeuropeiske stemte lukkelyder blir ustemte.
- Urindoeuropeiske stemte, aspirerte lukkelyder mister aspirasjonen og blir til stemte lukkelyder.
[rediger] Detaljer
Fase | Forandring | Germanske (forandrede) ekempler | Ikke-germanske (uforandrede) beslektede ord |
---|---|---|---|
1 | *p→f | Norsk: fot, nederlandsk: voet, tysk: Fuß, gotisk: fōtus, islandsk: fótur, dansk: fod, engelsk foot | Gammelgresk: πούς (pūs), latin: pēs, sanskrit: पाद (pāda) litauisk: pėda |
*t→þ | Norsk: tredje, gammelhøytysk: thritto, gotisk: þridja, islandsk: þriðji, engelsk: third | Gammelgresk: τρίτος (tritos), latin: tertius, gælisk treas litauisk: trys | |
*k→h | Norsk: hund, nederlandsk: hond, tysk: Hund, gotisk: hunds, islandsk, færøyisk: hundur, engelsk: hound | Gammelgresk: κύων (kýōn), latin: canis, gælisk cú | |
*kʷ→hw | Norsk: hva, gotisk: ƕa, nederlandsk: wat, islandsk hvað, dansk hvad, engelsk: what | latin: quod, gælisk ciod | |
2 | *b→p | Engelsk: peg | Latin: baculum |
*d→t | Norsk: ti, nederlandsk: tien, gotisk: taíhun, islandsk: tíu, svensk: tio, engelsk: ten | Latin: decem, gælisk deich, litauisk: dešim | |
*g→k | Norsk: kald, nederlandsk: koud, tysk: kalt, islandsk: kaldur, dansk: kold, svensk: kall, engelsk: cold | Latin: gelū | |
*gʷ→kw | Norsk: kvikk, gotisk: qius, islandsk: kvikur, engelsk: quick | Latin: vivus «levende», gresk: βίος (bios) «liv», gæliskbeò «levende», litauisk: gyvas, guvus | |
3 | *bʰ→b | Norsk: bror, nederlandsk: broeder, tysk: Bruder, gotisk: broþar, islandsk: bróðir, dansk, svensk: broder, engelsk: brother | Gammelgresk: φρατήρ (phrātēr), sanskrit: भ्राता (bhrātā), litauisk: brolis |
*dʰ→d | Norsk: dør, frisisk: doar, nederlandsk: deur, gotisk: daúr, islandsk: dyr, svensk: dörr, engelsk: door, | Gammelgresk: θύρα (thýra) | |
*gʰ→g | Norsk: gås, frisisk: goes, nederlandsk: gans, tysk: Gans, islandsk: gæs, færøyisk: gás, engelsk: goose, | Gammelgresk: χήν (khēn) | |
*gʷʰ→gw |