Grafikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grafikk er en fellesbetegnelse på alle reproduksjonsmåter av skrift og tegning. Grafikk betegner både trykketeknikken og selve produktet, det grafiske bladet, samt trykt kunst generelt. Ordet grafikk stammer fra det greske «graphe» som betyr tegning eller skrivning.
Grafikk brukes også om det visuelle uttrykket og bildekvaliteten i dataprogrammer, for eksempel i dataspill. Datagrafikk betegner særlig digitale bildeteknikker. I tradisjonell kunstgrafikk er det ferdige bildet et avtrykk fra en trykkplate. Med moderne datateknologi og skrivere kan grafiske blad, på lik linje med ethvert bilde som kan vises på en skjerm, skrives ut og reproduseres som gode utskrifter. Det er omstridt om slike digitaltrykk kan betegnes som originalgrafikk.
Innhold |
[rediger] «Grafisk»
Adjektivet grafisk kan brukes om det visuelle ved alt som er skrevet eller tegnet, både skriftbilde, tegning og trykk. I visuell kommunikasjon og kunst betegner grafiske kvaliteter den todimensjonale virkninga av linjer og flater i et bilde, altså tegningen, i motsetning til farge og tredimensjonal form. Grafisk kan dessuten betegne det som har med det grafiske faget eller den grafiske industrien å gjøre. Grafisk kan på norsk, som på engelsk, også brukes med betydninga «skildrende», «malende», for eksempel i uttrykk som en grafisk beskrivelse.
[rediger] Det grafiske blad
Det ferdige bildet kalles for det grafiske blad. Tradisjonelt har det vært vanlig at det finnes flere like grafiske blad, trykket i begrensede og nummererte antall. Det vil si at det er trykket et opplag. Men, denne tradisjonen er i ferd med å forsvinne, da mange kunstnere også trykker enkelte bilder eller serier med ulike varianter fra de samme trykkplatene.
Det finnes regler for hvordan grafikk skal nummereres og hvor mange prøvetrykk som kan trykkes o.l. Når opplaget er trykket, skal trykkplatene ødelegges, slik at det senere ikke kan lages samme trykk igjen.
[rediger] Grafiske teknikker
Trykkmetodene inndeles i noen hovedteknikker, etter hvordan trykkfargen (motivet) blir overført til papiret.
Tre metoder gjør bruk av en trykkplate: høy-, dyp- og plantrykk. En metode bruker sjablong-metoden, noe som delvis også er en «trykkplate». Den siste kategorien er blandingsteknikker.
- Høytrykk er trykk fra skåret plate og blir ofte kalt boktrykk. Trykkfargen er valset på og ligger på platens høyeste punkt.
- Dyptrykk er trykk fra gravert eller etset metallplate. Trykkfargen er smurt ned i platen og ligger nede i platens fordypninger (graveringen), mens platens høyeste parti er tørket av (uten farge).
- Plantrykk eller flattrykk er trykk fra en plate der de partiene som trykkes ligger i samme plan som de ikke-trykkende partiene.
- Stensiltrykk regnes ofte som et plantrykk, men skiller seg fra dette ved at det ikke er en trykkplate, men en duk eller bare en sjablong (et hull).
- Datagrafikk er betegnelsen på bilder som er bearbeidet i en datamaskin og skrevet ut.
Alle trykkmetodene omfatter flere teknikker, enten det er kunstgrafikk eller mer komersielle reproduksjonsmåter.
[rediger] Høytrykk
- Tresnitt
- Xylografi (trestikk)
- Lineoleumssnitt
- Potettrykk
[rediger] Dyptrykk
- Kopperstikk
- Koldnålsradering
- Punktgravyr
- Mezzotint
- Etsning
-
- Linjeetsning (hardgrunn)
- Akvatintetsning
- Mykgrunnsetsning
- Fotogravyr
- autotypi
[rediger] Plan- eller flattrykk
[rediger] Stensiltrykk
- Silketrykk (serigrafi)
- Sjablongtrykk
[rediger] Blandede teknikker
[rediger] Originalgrafikk
Originalgrafikk er trykk direkte fra originalplatene i tradisjonelle trykkemetoder og ikke reproduksjoner av bilder som opprinnelig ikke er lagd for slik direkte kopiering (f.eks. foto av oljemaleri).
Det finnes kriterier for originalgrafikk. Kunstneren må ha laget trykkplatene. Kunstneren må selv ha trykket grafikken, eller vært tilstede - gitt nøyaktige instrukser til en trykker. Det ferdige bladet må være signert (godkjent) av kunstneren og nummerert med trykk nummer og totalt antall trykk i hele opplaget.
Alle grafiske blad skal signeres, det gjelder forøvring alle "kunstverk". Signaturen er en slags underskrift og betyr at dette er underskrevet, godkjent og riktig. Eller at kunstverket er ekte. Kunstnere trykker nesten alltid all grafikk selv. Men det hender at grafikk-opplaget trykkes av andre enn kunstneren, da er det ikke uvanlig at også trykkeren setter sin signatur på trykkene.
Eldre grafikk ble ofte signert direkte ned i trykkplaten.
[rediger] Datagrafikk
Grafikk i betydninga datagrafikk omfatter grafikk framstilt eller vist på en datamaskin, altså visuell presentasjon på en skjerm eller skrevet ut på papir av en skriver.
Denne teknikken er forholdsvis ny, og brukt som kunstnerisk uttrykk har den derfor vært noe omstridt. Den er idag en akseptert kunstnerisk grafisk teknikk.
[rediger] Grafisk framstilling
En grafisk framstilling er en visuell framstilling av tallstørrelser ved hjelp av figurer, linjer og flater.
[rediger] Grafiske fag
[rediger] «Håndverksgrafiker»
De grafiske fagene arbeider med framstilling av bøker og trykksaker. En grafisk fagarbeider er en trykker med utdanning i både typografi og reproduksjonsteknikk, arbeidets mål er mest mulig korrekt gjengivelse av et bilde eller en tekst.
[rediger] Kunstneren
De grafiske metodene har vært mye brukt av kunstnere. Grafikk er et fag ved de kunstneriske utdanningsstedene. En kunstner som arbeider med grafikk arbeider mer eksprimentelt med bildene (kunstgrafikk) enn den grafiske fagarbeideren. Kunstnere har eksprimentert og funnet mange ulike måter å bearbeide trykkplatene på, bruk av ulike materialer for å lage platene. Ulike måter å trykke eller å farge inn platene på, en eller flere plater. Ulike papirtyper. Eller en eller flere teknikker i kombinasjon.
[rediger] Se også
- Boktrykkerkunst
- Liste over grafikere på Wikipedia
- Norske grafikere
[rediger] Kilder
- 1994. GRAFIKK, Norsk Kunstgrafikk i dag. Norwegian Prints today. Norske Grafikere 75 år. Grøndahl Dreyer. ISBN: 82-504-2108-6
