Gråspurv
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Gråspurv | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Passer domesticus |
| Norsk(e) navn: | gråspurv |
| Hører til: | spurvefamilien, spurvefugler, moderne fugler |
| Habitat: | mange forskjellige |
| Utbredelse: | Europa og Asia, har spredt også spredt seg til alle steder hvor det finnes mennesker |
Gråspurv (vitenskapelig navn Passer domesticus) er en fugl i spurvefamilien. Lengden er 14 - 18 cm, og vekten er rundt 25 - 40 gram.
Gråspurvhannen har grå isse, en svart hakelapp og brunspraglet rygg. Hunnen er jevnt brunspraglet uten så sterke farger som hannen. Fuglen kan ligne litt på pilfinken.
Gråspurven er en svært vanlig fugl, som ofte samles i flokker i busker. Fuglene er svært selskapelige, og er generelt uredd mennesker, men samtidig vaktsom.
Den er meget tilpasningsdyktig når det gjelder å skaffe seg mat. Den kan spise matrester fra mennesker, men den spiser også knopper, blomster og bær. Om vinteren er den en hyppig gjest på fuglebrettet.
Gråspurven hekker i nærheten av mennesker. Reiret plasseres ofte under takskjegg, loftsrom, hull i vegger eller på låver. Den kan også bygge i forlatte svarttrostrede, eller kaste ut en taksvale fra redet sitt.
Den legger 3 - 7 egg, og det er vanlig med 2 - 4 kull. Under gode forhold har man observert at gråspurven legger opptil 7 kull. Etter 11 - 14 dager kommer ungene ut av eggene, og de forlater redet etter 14 - 16 dager.
