Gjerde
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gjerde betegner et fysisk skille mellom to områder.
Gjerdet ble fra gammelt laget av de materialer som var tilgjengelige i tilstrekkelig mengde. Vi ser steingjerder langs kysten fra ytre Oslofjord til grense Jakobselv. Skogrike områder holdt seg med skigarder.
Gjerder ble brukt til å holde husdyr på plass. Det er to ulike prinsipper. Enten gjerdes det man skal beskytte inn, eller dyrene gjerdes inne til et avgrenset beiteområde. Det første prinsippet ble brukt til slutten av 1900-tallet, mens inngjerding av dyr har blitt dominerende i vår tid.
På innmarka eller bøen dyrket bonden korn, poteter, grønnsaker og vinterfor. Om sommeren måtte derfor husdyra holdes borte fra innmarka. Utmarka var beiteområde. Slik har jordbruksarealene vært benyttet inntil 1900-tallet da beitemark på innmarka har blitt mer vanlig.
Ulike husdyr krever ulike typer gjerder. Storfe sperres lettere enn småfe.
Eiendomsstrukturene var et annet avgjørende forhold i forbindelse med gjerding. Dersom det ikke er gjerde mellom de ulike jordbrukseiendommene er det mest praktisk med felles beiting. Det fordrer at alle bøndene på gården driver på samme måte. Man hadde da faste datoer for når det skulle beites slik og slik. De fleste steder i Norge var utmarka et felles beiteareal, og en behøvde da ikke gjerde sine teiger. Det viktigste gjerdet blir da gjerdet mellom innmarka og utmarka. Bøgarden (gjerdet rundt bøen, eller innmarka) ble den kalt i Hordaland.
Dersom der var behov for å gjerde inn blomsterhagen, laget man seg ofte et stakittgjerde med utskårne gjerdesprosser.
Da gjerdenetting kom i handelen, kom kyllingnett og hønsenett raskt i bruk for å beskytte fjærkreet mot små rovdyr. De øvrige dyra ble kontrollert av en noe mere grovmasket nettype. Man har etterhvert faset ut en del av denne typen gjerder ved å bruke et strømførende bånd i stedet(elektrisk gjerde).
Mere solide nettingtyper kom i bruk rundt formål som trengte særlig beskyttelse. Farlige områder har fått sikkerhetsgjerder, fengsler har fått både murer, nettinggjerder og piggtrådgjerde. Flyplassene på Vestlandet har fått 5 meter høye nettinggjerder for å holde hjorten ute.
