Gian Girolamo Albani
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gian Girolamo Albani (født 3. januar 1504 i Bergamo i Italia, død 15. april 1591 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og ble som sådan sendt på en rekke diplomatiske oppdrag, som for eksempel å forsøke å forene de kristne fyrster til et forbund mot tyrkerne.
Han ble utnevnt til kardinal i februar 1570 av pave Pius V; ble aldri diakonviet.
Han deltok ved konklavet 1585 som valgte pave Sixtus V.
Han var en venn av dikteren Torquato Tasso, og var en anerkjent kanonist, og utgav blant annet studiene
- De donatione Constantini (Köln, 1535)
- De cardinalatu (Roma, 1541)
- De potestate papae et concilii (Venezia, 1544)
- De immunitate ecclesiarum (Roma, 1553).
Han kom fra en italiensk familie som nedstammet fra innvandrere fra Albania på 1400-tallet. Andre kardinaler i slekten var Gianfrancesco Albani (kreert 1690 – ble pave Klemens XI i 1700), Annibale Albani (1711), Alessandro Albani (1721), Gian Francesco Albani (1747), og Giuseppe Albani (1801).
