Georg Michaelis
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Michaelis (født 8. september 1857, død 21. juli 1936) var en tysk politiker og jurist. Han var den første ikke-adelige person som ble tysk kansler.
Han studerte jus i Breslau, Leipzig og Würzburg, og tok den juridiske doktorgrad. Mellom 1885 og 1889 bodde han i den japanske hovedstaden Tokyo, hvor han var jusprofessor ved det juridiske fakultet ved Dokkyo-universitetet («foreningen for tyske vitenskaper»). Senere arbeidet han i den preussiske statsadministrasjonen, og 1909 ble han preussisk statssekretær. Fra 1915 var han leder for Reichsgetreidestelle, kontoret som var ansvarlig for administrasjonen av preussisk korn m.v. under første verdenskrig.
Etter at Theobald von Bethmann-Hollweg måtte gå av som tysk kansler, ble Michaelis utnevnt til Tysklands kansler og Preussens statsminister den 14. juli 1917. Han innehadde disse posisjonene frem til 31. oktober samme år, da han måtte gå av, fordi han i økende grad ble ansett av parlamentet for å være en marionett for Paul von Hindenburg og Erich Ludendorff fra generalstaben.
Fra 1. april 1918 til 31. mars 1919 var han overpresident for den preussiske provinsen Pommern. Etter første verdenskrig samarbeidet han med de lokale arbeider- og soldatrådene, men ble likevel etter kort tid avsatt av den nye sosialdemokratiske regjeringen i Preussen.
Senere arbeidet Michaelis som økonomisk lobbyist, for studentorganisasjoner og i den lutherske kirkesynoden i Preussen. Han ble medlem av Deutschnationale Volkspartei (DNVP). I 1921 utgav han sine memoirer, Für Staat und Volk. Eine Lebensgeschichte.
[rediger] Bibliografi
- Becker, Bert: Georg Michaelis: ein preußischer Jurist im Japan der Meiji-Zeit; Briefe, Tagebuchnotizen, Dokumente 1885-1889. München: Iudicium 2001.
- Regulski, Christoph: Die Reichskanzlerschaft von Georg Michaelis 1917: Deutschlands Entwicklung zur parlamentarisch-demokratischen Monarchie im Ersten Weltkrieg. Marburg: Tectum-Verlag 2003.
| Forgjenger: Theobald von Bethmann-Hollweg |
Tysklands kansler |
Etterfølger: Georg von Hertling |
| Forgjenger: Theobald von Bethmann-Hollweg |
Preussens statsminister |
Etterfølger: Georg von Hertling |
