Gammelsaksisk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gammelsaksisk, også kalt gammelnedertysk, er et germansk språk. Det er den eldste form for nedertysk, og ble talt i Nord-Tyskland fra de første århundrene etter Kristi fødsel frem til det 12. århundre av saksiske folkeslag.
I det 5. århundre invaderte og innvandret de germanske sakserne sammen med beslektede folk som anglere og jyder til de britiske øyene, som til da hadde vært bebodd av keltere. Etter denne emigrasjonen ble gammelsaksisk tale delt i to grener, gammelengelsk (også kalt angelsaksisk, talt på de britiske øyer) og nedertysk (talt på kontinentet).
[rediger] Språkprøve
Heliand, avsnittet tilsvarer begynnelsen av annet kapitel i Lukasevangeliet.
- Thô ward fon Rûmuburg rîkes mannes
- bar alla thesa irminthiod Octaviânas
- ban endi bodskepi obar thea is brêdon giwald
- cuman fon them kêsure cuningo gihuilicun,
- hêmsitteandiun sô wîdo sô is heritogon
- obar al that landskepi liudio giweldun.
- Hiet man that alla thea elilendiun man iro ôdil sôhtin,
- helidos iro handmahal angegen iro hêrron bodon,
- quâmi te them cnôsla gihue, thanan he cunneas was,
- giboran fon them burgiun. That gibod ward gilêstid
- obar thesa wîdon werold.
