Fysioterapi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sykdomsbehandling med ikke-invasive og ikke-medikamentelle fysikalsk medisinske metoder, og utøvet av en fysioterapeut. Det er en rekke metoder som veldig kort oppsummert er varme, massasje og øvelser, som er det legen ofte rekvirerer ved å skrive VMØ må henvisningen, gjerne fordi han ikke kjenner de spesifikke metoder og lar det være opp til fysioterapeuten å velge fra sitt repertoar. I tillegg inngår rehabiliteringsarbeid, helseplanlegging, forebyggende helsearbeid, gruppeterapi og ulike former for elektroterapi. Fysioterapi er også en egen vitenskap, knyttet til det medisinske fagfelt. Sentralt i faget er bevegelse og tiltak rettet mot bevegelsesapparatet.
Innhold |
[rediger] Elektroterapi
Herunder inngår behandling med elektriske apparater.
Ultralydbehandling er en behandlingsform der man bruker ultralyd med høyere energi enn man bruker for billeddiagnostikk. Energien i form av bølger omdannes til varmeenergi i vevet som behandles. Det antas at blodsirkulasjonen bedres lokalt og at betennelses relaterte substanser kan transporteres bort og tilheling kan stimuleres. Dokumentasjon av effekt er varierende.
TNS eller TENS - Transkutan elektrisk nervestimulering: metode for depolarisering av nerver. Brukes for smertelindring, og antas å ha en del av de samme effekter som akupunktur i så måte.
Interferens terapi: Terapi med kryssede elektriske strømmer som går gjennom vevet. Har vært benyttet for å fremme sårtilheling og tilknyttning til leddsmerter.
[rediger] Forebyggende helsearbeid
[rediger] Massasje
[rediger] Manuell Terapi
[rediger] Psykomotorisk fysioterapi
[rediger] Rehabilitering og habilitering
[rediger] Rideterapi
[rediger] Øvelsesterapi
[rediger] Veterinærmedisinsk fysioterapi
[rediger] Mensendieck-fysioterapi
[rediger] Lungefysioterapi
Lungefysioterapi er en behandlingsform som først og fremst har som mål å hjelpe pasienten med å løsne og få opp slim som "sitter" fast i lunger og bronkier, og som ikke løsner ved spontan hoste. Denne sekretstagnasjonen er som oftest en tilleggs- eller senvirking av pneumoni (lungebetennelse), bronkiektasi, KOLS (Kronisk Obstruktiv Lunge Sykdom), astma og andre lignende lungelidelser. Lungefysioterapi er hyppigst brukt i primær- og sekundærhelsetjenesten, men også privatpraktiserende fysioterapeuter anvender behandlingsformen.