Fyrstikkarbeiderstreiken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fyrstikkarbeiderstreiken var en streik i oktober 1889 hos kvinnelige arbeidere ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Kristiania. Bakgrunnen for streiken var dårlige arbeidsforhold og lav lønn, og den utløsende årsak et lønnsnedslag på 20%.
Den 28. oktober 1889 dannet de kvinnelige fyrstikkarbeiderne ved disse fabrikkene sin egen fagforening. Stiftelsesmøtet fant sted i Lakkegata 3. Forut for møtet hadde fyrstikk-pakkerskene spontant lagt ned arbeidet.
Arbeidsnedleggelsen kom spontant, da arbeiderskene selv ikke hadde konkrete planer utover det å demonstrere sin misnøye. Arbeiderpartiet, og i særlig grad Social-Demokratens redaktør Carl Jeppesen, bidro til å få streiken inn i organiserte former. Det ble framsatt krav om fast arbeidstid fra 7 til 21. Kvinnene krevde garantert lønn (7 øre pr. gross for ramme og 6 1/2 øre for skuffpakning) og de krevde mulktsystemet avskaffet.
For å stramme inn på disiplinen og øke kontrollen hadde mange av fabrikkeierne innført arbeidsreglementer og strenge straffebestemmelser. Fyrstikkarbeiderskene i Kristiania fikk hele ukelønna redusert med 10 % dersom de kom for sent på jobb mandag morgen. På verkstedene i byen ble det vanlig å stenge portene presis klokka 7. De som kom for sent slapp ikke inn før kl. 12.30 og mistet dermed en halv daglønn.
Den 31. oktober 1889 ble det arrangert et stormøte i Oslo Arbeidersamfunn der lege Oscar Nissen beskrev forholdene arbeiderskene arbeidet og levde under. Støttespilleren Bjørnstjerne Bjørnson deltok også på møtet, og mange andre kunstnere ga inntekter fra sine opptredener til de streikende og flere innsamlinger ble startet. Til og med en aksjonær i en av fabrikkene sendte streikebidrag. Den 24. november gikk over 10 000 mennesker i demonstrasjonstog, og enda flere samlet seg på Etterstadsletta samme dag der det ble vedtatt en resolusjon til regjeringen om å ta større hensyn til arbeidernes krav om beskyttelse mot sunnhetsnedbrytende industriell virksomhet.
Til tross for streikebidrag som til slutt kom opp i nesten 14 000 kroner, til tross for en nesten overveldende støtte og sympati fra vide kretser, måtte kvinnene til slutt kapitulere og vende tilbake til arbeidet uten særlig større resultater enn løfte om bedre lønn fra årsskiftet.
Streiken var forut for sin tid. Den tok moderne virkemidler som faglig organisering og skikkelig streikeledelse i bruk. Konflikten resulterte i en kongelig resolusjon året etter med forskrifter for fyrstikkfabrikkene som inneholdt forbud mot matspising i produksjonslokalene, bedre hygiene blant de ansatte og bedre ventilasjon i fabrikklokalene.
Filmregissøren Olav Dalgard (1898—1980) var en foregangsmann innen arbeiderfilmen med bl.a. filmen «Gryr i Norden» (1939, om fyrstikkarbeiderstreiken i 1889).
