Frostatinget
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frostatinget (norr. Frostuþing) var navnet på Trøndelagens lovområde, fellestinget, fordi det hadde sete på Logtun på Frosta i Nord-Trøndelag. Man er usikker på når Frostatinget begynte sitt virke, men man antar at det går helt tilbake til 400-tallet og omfattet de – på den tiden – åtte trøndelagsfylkene Sparbyggjafylki, Verdølafylki, Skeynafylki, Stjórdølafylki, Strindafylki, Gauldølafylki og Orkdølafylki.
Dagens Frostating, Frostating lagmannsrett, omfatter fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, og har sete i Trondheim.
[rediger] Frostatingseglet
Frostatingseglet viser kong Magnus Lagabøte på St. Hansdag i 1274 idét han sitter på tronen og gir lagmannen for Frostatinget den nye Frostatingsloven. Tingbøndene – tre stykker – står på kongens venstre side, kongen i midten med kronen på hodet og septeret i hånden, og med den norske loven under føttene. Nederst i seglet er det to bueskyttere; den ene sikter på et ekorn, mens den andre sikter på en fugl. Både ekornet og fuglen sitter i hvert sitt tre.
Originalen til Frostatingseglet er i det norske Diplomatarium, og står i et dokument datert 1. juni 1453, trykt i Dipl. Norv. VIII no. 349 [1].
[rediger] Referanser
- ^ Frosta i gammel og ny tid, s. 82–83
