Frontsøster
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frontsøster er en betegnelse på de norske kvinner som var i tysk tjeneste som sykepleier på Østfronten under andre verdenskrig.
Under okkupasjonen av Norge fikk Norsk Sykepleierforbund i 1941 kommissarisk ledelse, med NS-folk i ledelsen. Gjennom forbundets tidsskrift Sykepleien drev nazistene en propaganda for å verve norske sykepleiere, helsearbeidere og kvinner til sanitetstjeneste som frontsøstre. Av de ca 1000 som meldte seg til tjeneste for Tysk Røde Kors, nådde under 500 fram til fronten.
Ved krigens slutt var 300 norske frontsøstre i arbeid. I det norske landssvikoppgjøret ble mange av frontsøstrene dømt for sin tjeneste på tysk side, til protester fra Det internasjonale Røde Kors. Røde Kors pekte på at deres vedtekter påla dem å yte humanitær bistand til alle parter i en krig.
[rediger] Litteratur
- «Frontsøster» I: Norsk krigsleksikon 1940-45. Cappelen, 1995. ISBN 82-02-14138-9 (kilde for opplysningene)
- Hanna Kvanmo. Dommen. Gyldendal, 1990. ISBN 82-05-19130-1
- Kari Melby. Kall og kamp : Norsk sykepleierforbunds historie. Cappelen, 1990 ISBN 82-02-11768-2
- Sigurd Senje. Dømte kvinner : tyskerjenter og frontsøstre 1940-45. Pax, 1986. ISBN 82-530-1384-1
