Friidrett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friidrett er en samling ulike øvelser som i hovedtrekk består av løp, kast og hopp. Det var friidrett det ble konkurrert i under de første antikke olympiske leker 776 f.Kr.. Friidrett har siden utgjort ryggraden i de olympiske leker. Kvinner deltok for første gang i olympiske leker i 1928 i Amsterdam.
I dag blir friidrett vanligvis arrangert på en 400 meter lang bane, der de fleste løpsøvelsene blir arrangert. Kast- og hoppøvelsene avvikles vanligvis på området innenfor løpebanen.
Det internasjonale friidrettsforbundet, IAAF (International Association of Athletics Federations, ble grunnlagt i 1912 ved en kongress i Stockholm. Det er IAAF som arrangerer VM i friidrett, første gang i 1983 i Helsinki. Norsk friidrett er organisert i Norges friidrettsforbund (NFIF).
[rediger] Øvelser
Kvinner og menn konkurrerer ikke mot hverandre. Generelt foregår øvelsene for menn og kvinner på samme måte, men i hekkeløp og hinderløp er hekkene og hindrene lavere. I kastøvelsene er kasteredskapene er lettere.
- Baneløp: øvelsene arrangeres på en 400-metersbane
- Sprint: løpsøvelser til og med 400 meter. Vanlige distanser er 60 m, 100 m, 200 m og 400 m.
- Mellomdistanseløp: løp fra 800 m til 3 000 m.
- Hinderløp: et løp (vanligvis 3 000 meter langt) der løperne skal forsere hindere og vanngraver.
- Langdistanseløp: løp over 5000 meter, vanligvis 5000 m og 10 000 m.
- Hekkeløp: 110 m hekk (100 m for kvinner) og 400 m hekk.
- Stafettløp: vanligvis 4 x 100 m, 4 x 400 m.
- Landeveisløp: arrangeres på landevei, avsluttes iblant på bane. Vanligvis 10 km, halvmaraton og maraton
- Terrengløp: løp i terrenget, på gress, stier og lignende, vanligvis 2-12 km.
- Kappgang: Vanligvis 3 km, 5 km, 10 km, 20 km og 50 km.
- Tekniske disipliner
- Kast
- Kulestøt
- Sleggekast
- Spydkast
- Diskos
- Hopp
- Høydehopp
- Høyde uten tilløp
- Lengdehopp
- Lengde uten tilløp
- Stavsprang
- Tresteg
- Kast
- Mangekamp
[rediger] Se også
- Verdensrekorder i friidrett
- Norske rekorder i friidrett
