Franz Joseph I av Østerrike-Ungarn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Hans Keiserlige Majestet keiser Franz Joseph I av Østerrike, Apostelisk Majestet kong I. Ferenc József av Ungarn, ble født på Schloss Schönbrunn 18. august 1830. Han var sønn av erkehertug Franz Karl av Østerrike og prinsesse Sophie av Bayern, og barnebarn av keiser Franz I/II. Siden Franz Josephs onkel ikke hadde noen barn, var han nummer tre i arverekken.
[rediger] Keiser og konge
Etter revolusjonen i 1848 abdiserte keiser Ferdinand I, og fyrst Metternich måtte flykte. Franz Joseph ble ansett som mer begavet enn sin far, og etter overtalelser ble 18-åringen innsatt som keiser. I sine første år på tronen var Franz Joseph svært upopulær. Populariteten nådde et bunnpunkt da han ble angrepet av en motstander av monarkiet. Hans ambisiøse mor prøvde derfor å få i stand et ekteskap for å skape økt popularitet. Hun så seg ut sin kusine, Helena von Wittelsbach, hertuginne av Bayern. På et ball ble Franz Joseph introdusert for Helena, men det var Helenas yngre søster, den syv år yngre Elizabeth av Bayern, som Franz Joseph hadde øye for. Etter diskusjon med moren, ble paret 24. april 1854 gift i Augustinerkirch. Ekteskapet var ulykkelig, og paret bodde fra hverandre.
Etter nederlag i Krim-krigen brøt Østerrike med Russland. Nederlag mot Preussen på 1860-tallet, førte til opprettelsen av dobbeltmonarkiet. Ungarn ble nå likestilt med Østerrike, og keiseren ble i 1867 kronet apostelisk konge av Ungarn.
Samme år ble keiserens bror, keiser Maximillian av Mexico henrettet av sitt eget folk.
I 1880 møter Franz Joseph skuespillerinnen Katharina Schratt. Hun blir keiserens faste følgesvenn inntil hans død. Mange rykter gikk om et forhold mellom de to, og førte til at keiseren og keiserinnen drev enda lenger fra hverandre. Et forhold er likevel ikke bevist, eller bekreftet av noen medlemmer av keiserfamilien.
I 1889 begikk erkehertug Rudolp selvmord på Mayerling. Dette gikk hardt inn på både keiseren og keiserinnen, selv om ingen av de hadde et særlig nært forhold til sønnen. Keiseren fikk det ordnet slik at Rudolph ble erklært sinnssyk, så han kunne ha en katolsk begravelse.
På en tur til Geneve i 1898 ble keiserinne Elizabeth myrdet av en italiensk anarkist. Anarkisten skulle egentlig drepe en annen kongelig, men drepte henne på innskytelse da han så henne. Han uttalte senere at det var det samme hvem han drepte, bare det var en kongelig. Mordet kom som et hardt slag på den aldrende keiseren. Selv om paret levde hver for seg, er det ingenting som tyder på at hans følelser for henne var forandret siden bryllupet. Etter konens død skal han flere ganger ha sagt til familien: "Dere aner ikke hvor mye jeg elsket henne".
All død og sorg i keiserens liv skapte en viss sympati i folket for keiseren. Den gamle keiseren oppnådde på denne måten den populariteten han manglet som ung. Med sine 68 år på tronen er han den monarken som har regjert tredje lengst i Europa.
[rediger] Barn
Erkehertuginne Griselda av Østerrike (1855-1857)
Erkehertuginne Sophie av Østerrike, prinsesse av Ungarn (1856-1932)
Erkehertug Rudolph av Østerrike, kronprins av Ungarn (1858-1889)
Erkehertuginne Marie Valerie av Østerrike, prinsesse av Ungarn (1868-1924)
[rediger] Første verdenskrig
Etter drapet på tronarvingen erkehertug Franz Ferdinand i 1914, ga Østerrike et ultimatum til Serbia, som de visste de ikke kunne innfri. Det er vanskelig å forstå hvordan en keiser som hele sitt liv jobbet med å bevare monarkiet, kunne sette riket i en slik situasjon. Det kan ha vært frustrasjonen og sorgen over å ha mistet enda en arving som førte til krigen. I alle fall var dette en prøve monarkiet ikke klarte. Under krigen lot keiseren for det meste offiserene styre landet.
Midt i første verdenskrig, 21. november 1916, døde den 86 år gamle keiseren. Etter Franz Josephs død overtok hans grand-grandnevø erkehertug Karl tronen. I 1918 ble monarkiet avskaffet og keiseren dro til eksil i Sveits.
[rediger] Politikk
Franz Joseph var en sterkt konservativ keiser med katolsk oppdragelske. Likevel hadde han en realpolitisk sans, og delegerte for det meste det politiske ansvaret til sine kanslere. Han så på seg selv som folkets tjener, og stod opp klokka 05.00 hver morgen frem til han døde, for å arbeide. Den ledende linjen i hans politikk gikk ut på å holde riket samlet, og skape lojalitet mot keiserhuset. Dette gjorde han dels ved innrømmelser, og ved å skape en sterkt sentralisert stat.
Hans motto var: "Viribus Unitis" - "Forent med styrke"
[rediger] Titler
Hans Keiserlige og Apostliske Majestet,
Franz Joseph I,
Av Guds Nåde, Keiser av Østerrike, Konge av Ungarn og Böhmen,
Konge av Lombardy-Venetia1, av Dalmatia, Croatia, Slavonia, Lodomeria og Illyria; Konge av Jerusalem etc., Erkehertug av Austria; Storhertug av Toskana og Kraków, Hertug av Lorraine, of Salzburg, Styria, Carinthia, Carniola og av Bukovina; Storfyrste av Transylvania; Markgreve av Moravia; Hertug av Øvre og nedre Silesia, av Modena, Parma, Piacenza og Guastalla, av Auschwitz (Oświęcim) og Zator, av Teschen (Cieszyn/Český Těšín), Friuli, Ragusa (Dubrovnik) og Zara (Zadar); Fyrstlig Greve av Habsburg og Tyrol, av Kyburg, Gorizia og Gradisca; Fyrste av Trent (Trento) og Brixen; Markgreve av Øvre og Nedre Lusatia og i Istria; Greve av Hohenems, Feldkirch, Bregenz, Sonnenberg, etc.; Herre av Trieste, av Cattaro (Kotor), og i Wendish Mark; Storvoivode av Voivodedømmet Serbia etc.
