François Joseph Lefebvre
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
François Joseph Lefebvre, hertug av Danzig (1755-1820) var marskalk av Frankrike under Napoleonskrigene.
Han var sønn av en møller i Alsace og ble innrullert i den franske hæren som 18-åring. Da den franske revolusjon brøt ut var han sersjant ved Gardes Françaises, og i likhet med størstedelen av regimentet støttet han revolusjonen. Under revolusjonsårene gjorde han raskt karrière og ble brigadegeneral i 1793. 24. juni 1794 deltok han i slaget ved Fleurus. Etter general Hoches død fikk han kommandoen over Sambre-et-Meuse-arméen i september 1797. Han ledet Donauarméens fortropp under Jourdan i mars 1799, og ble kommandant for troppene i Paris samme år. I denne egenskapen støttet han Napoleon Bonapartes statskupp.
Bonaparte utnevnte ham til senator i 1800 og til marskalk i 1804. Under Napoleons overfall på tyske stater kommanderte han en divisjon og deltok i slaget ved Jena 14. oktober 1806. Han beleiret og tok Danzig i 1807, og Napoleon utnevnte ham deretter til hertug av Danzig (duc de Dantzig).
I 1808 deltok Lefebvre i krigene på den iberiske halvøy, og i 1809 kommanderte han den bayerske arméen i slagene ved Eckmühl og Wagram. Han ble slått av den tyrolske patrioten Andreas Hofer samme år, og ble fratatt sin kommando. I de russiske, tyske og franske kampanjene fra 1812 til 1814 kommanderte han den gamle garden.
Lefebvre stemte for å avsette keiseren i senatet og ble utnevnt til pair av Frankrike av kong Ludvig XVIII den 4. juni 1814. Likevel støttet han igjen Napoleon under de hundre dagene. Han ble fratatt sin verdighet som pair under den andre restaurasjonen. Han beholdt likevel sin tittel som marskalk. Ludvig XVIII gjorde ham til pair på nytt den 5. mars 1819. Han døde året etter, og ble begravet i nærheten av André Masséna på Père Lachaise i Paris.
