Fraates III av Parthia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fraates III av Parthia var en konge som også etterfulgte sin far Sinatrukes, men hersket grusomt over det parthiske imperiet fra 70 til 57 f.Kr.. Han ble kalt «guden» på grunn av myntene sine, som var ideelle for sjømenn fordi de var polerte med gullstøv, så folk fra andre land trodde de var mer verdt enn de egentlig var. Trolig ble mange av myntene forbundet med guden Fraatix, som var en lokal gud i og omkring Parthia.

Da kong Fraates kom på tronen i 70 f.Kr. forberedte han et angrep på den romeriske generalen Lucullus, men fienden kom han i forkjøpet og satte igang et angrep på Tigranes I, kongen av Armenia, som var herre i det vestlige Asia og hadde revet Mesopotamia samt flere andre vasallstater fra Parthia og omegn, bl.a. byen Media. Fraates nektet å assistere Mithridates IV av Pontus og Tigranes og hans menn mot romerne og deres leder. Istedet støttet han sin svigersønn, den yngre Tigranes, da han faktisk gjorde opprør mot sin far, men invaderte Armenia i 65 f.Kr. i sterk allianse med Pompeius, som etterlot Mesopotamia til partherne. Men den depserate Pompeius trakk seg snart fra den pompøse avtalen. Han anerkjente den eldre Tigranes, tok hans sønn som fange, okkuperte vasallstatene Gordyene og Osrene for romerne og benektet den parthiske kongen tittelen «konge av konger», som Fraates hadde adoptert igjen. Rundt 57 f.Kr. ble Fraates III myrdet av hans to sønner, Orodes II og Mithridates III.