Fra Bartolommeo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fra Bartolommeo (født i 1472 i Firenze, død 31. oktober 1517) var en florentinsk maler og tegner. Fra Bartolommeo het egentlig Bartolommeo Pagholo del Fattorino og ble kalt Baccio della Porta.
Innhold |
[rediger] Biografi
Bartolommeo fikk navnet Baccio della Porta ettersom farens bolig var beliggende nær byporten. Han ble i 1481 lærling til Cosimo Roselli og ble kjent med kameraten Mariotto Albertinelli, med hvilken han samarbeidet over lengre tid. På 1490-tallet ble han grepet av Savonarolas prediker og ble en av hans ivrigste tilhengere. Bartolommeo ble i 1500 dominikanermunk, men opptok i 1504 penselen og leide i klosteret San Marco (Firenze) et arbeidsverksted der Albertinelli var hans medarbeider fra 1509-1512. Han foretok noen reiser til Venezia og Roma, og tilbringte noen av de siste somrene for helsens skyld i ordenens hospital, klosteret Pian di Mugnone ved Fiesole.
[rediger] Den florentinske kunstens første kolorist
Bartolommeo var en av den italienske kunstens mestere. Samtidige som sterkest gjorde et inntrykk på ham, var Perugino komposisjonsmessig, og Leonardo da Vinci når det gjaldt formgivning og teknikk; men innholdet var et produkt av ham selv. Imidlertid var hans motivkrets innskrenket. Han skildret ikke nakenhet, med unntak av små engelfigurer ("putti"). Han malte heller ingen større kompositoriske bilder, heller rolige andaktsbilder, og de var et levende uttrykk for hans inderlige tro. Spesielt var han berømt for sin koloritt, som han frembrakte gjennom utbytte av temperafargen mot oljefargen: han var den florentinske kunsten første kolorist og hadde en stor innflytelse på den unge Rafael under hans studier.
[rediger] Fra Bartolommeos tre virksomhetsperioder
[rediger] Den første perioden
Man skiller hans virksomhet i tre perioder. Den første omfatter tiden før hans inntreden i klosteret (1500). Hans hovedarbeide under denne tiden var hans ene store komposisjon, en freske han malte i 1498-1499, Ytterste domen (i Santa Maria Nuova, Firenze), som gjennom sin tronende krets av helgener ble et forbilde for Rafael i S. Severo-fresken (1505), samt i den øvre delen av hans Disputa (1508).
[rediger] Den andre perioden
Den andre perioden, som begynte i 1504, varte til 1512, da kameratskapet med Albertinelli ble oppløst. Av hans arbeider under denne tiden kan nevnes hans første tavle etter avbruddet, S. Bernhards visjon samt et par bilder i Lucca, Gud fader tilbedt av Maria Magdalena og Katarina av Siena og Madonna med helgener, begge malt i 1509 under innflytelse av reisen til Venezia. For øvrig skilles hans verker under denne perioden i de som han utførte i kompaniskap med Albertinelli, og dem som han utførte ensom. Til samme tid hører også en del fresker i klosteret i San Marco.
[rediger] Den tredje perioden
Den tredje perioden omfattet hans få gjenstående leveår, 1512-1517, tiden der han var på høyden av sin utvikling, spesielt når det gjelder altertavlene. I begynnelsen av denne perioden foretok han en reise til Roma, og innflytelsen han fikk av reisen viste seg til dels i hans bilde av S. Marcus (1514), inspirert av Michelangelo, og til dels i S. Sebastian (1515), hans eneste nakne figur, beundret av kunstnerne, men avskydd av munkene. For øvrig stammer tre mesterlige verker fra denne tiden: Madonna della misericordia (1515), Oppstandelsen (1516) og Korsnedtagelsen (1516), det mest dramatiske av hans arbeider, med fire skikkelser.
