Fossesholm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fossesholm er en herregård i Vestfossen i Øvre Eiker. Gårdens opprinnelige navn var Foss.
Dette var hovedgård for Foss-godset, som ble samlet i 1541-1548 av lensherren på Akershus, Peder Hanssøn Litle, for å få kontroll over den lønnsomme sagbruksvirksomheten i området. Godset var til sammen ca. 200 000 mål stort, og strakk seg fra Hof i Vestfold over store skogeiendommer på begge sider av innsjøen Eikern, gjennom Eiker i Buskerud og ut til Drammensfjorden. I 1763 ble Fossesholm kjøpt av Jørgen von Cappelen, og gården ble rikt utsmykket og bygd om i rokokko, slik den fremtoner seg i dag.
Innhold |
[rediger] Historie
I 1541 gjorde kong Christian III gården til adelig setegård og makeskiftet den med gården Sem, som tilhørte Peder Hanssøn Litles slekt.
Gården var i Litles slekt i tre ledd fram til 1616, da den kom i Gunde Langes eie. Lange byttet rundt 1630 navn på gården til Fossesholm. Det var på den tiden mote å endre herregårdenes navn, slik at de fikk større navnlikhet med de danske herregårdene. Andre eksempler på slike navnendringer er Hovinsholm i Ringsaker, Ellingård i Onsøy, Holmegård ved Mandal og Lundegård i Vanse.
For å dekke gjeld pantsatte Lange i 1634 gården til kronen, som dermed ble eier av den. I 1646 ble gården overdratt til Norges stattholder, Hannibal Sehested. Sehested led senere et nederlag der han i 1651 mistet alle eiendommene sine, noe som førte til at gården igjen kom under kronen. Den var nå blitt oppstykket i flere deler. Fra omkring år 1700 var gården eid av forskjellige kjøpmenn fra Drammensområdet. Den mistet i 1706 alle sine gamle rettigheter som adelssete.
Som eier av gården i 1697, hadde kjøpmannen Jørgen Poulsen fra Kristiania ambisjoner om å starte et familiegods der. Likevel var det svogeren hans, Gabriel von Cappelen, som gradvis overtok gården og sørget for at den havnet i Cappelen-slektens eie. I 1760 flyttet Cappelen inn på gården, og i 1763 ble gården kjøpt av handelsmannen, senere justisråd og etatsråd Jørgen von Cappelen. Han var Gabriel von Cappelens nest eldste sønn. Jørgen von Cappelen flyttet inn på gården sammen med sin kone, Magdalena Larsdatter Darjes.
I perioden 1761-1785, hovedsakelig i tiden da gården var i Jørgen von Cappelens eie, ble den bygd om i rokokko inspirert av store europeiske slottsanlegg. Det er slik gården fremtoner seg i dag. Den svenske maleren Eric Gustav Tunmarck dekorerte under ombyggingen mange av de innvendige veggene med motiver fra gårdens omgivelser. Gården ble også rikt utsmykket med marmoreringer. Gårdstunet fikk i 1773 et lite hus med et klokketårn, kalt Posthuset fordi det var plassert over gårdens vannpost.
Fossesholm eies nå av Eiker Historielag og brukes til herregårdsomvisning, museum, utstillinger, selskaper og andre arrangementer. Sommeren 2005 hadde Bjørn Engkrog utstilling her.
[rediger] Halte-Birthe
Halte-Birthe, eller Birthe Svendsdatter, var en tjenestejente på Fossesholm på 1700-tallet. Det blir sagt at hun ble behandlet med stor respekt av herskapet på gården, men var upopulær blant de andre tjenestefolkene fordi hun var blitt bedt om å sladre hvis noen ikke gjorde jobben sin.
En novelle om henne, Fru Birthe eller Tapetfiguren paa Fossesholm, ble skrevet av forfatteren Maurits Hansen i 1834. I novellen heter det at familien hennes ikke godtok at hun giftet seg med den hun elsket. I et mislykket forsøk på å ta sitt eget liv, pådro hun seg en hjerneskade og ble halt resten av livet. Dette kan man se på tapetene i Storstuen på gården. Der er det malt inn et motiv av henne hvor hun står med kroket rygg og teller gårdens høner. Sagnet sier at nemlig at hun etter hjerneskaden ikke kunne telle lenger enn til tre. Folk skal ha ertet henne ved å spørre hvor mange høner som fantes gården. Til dette skal Birthe ha svart «en, to, tre i hauetall».
Det hører med til sagnet at Halte-Birthe går igjen som spøkelse på gården.
[rediger] Litteratur
- Nils Poulsen: Momenter til En Beskrivelse over Eker. Drammen 1887.
- Fru Birthe, Novelle av Mauritz Hansen, 1834. Hefte utgitt av Fossesholm Herregård.
