Fossekall
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Fossekall | |
|---|---|
 Fossekallvoksen og -ungfugl |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cinclus cinclus |
| Norsk(e) navn: | fossekall, straumstare, elvakall |
| Hører til: | fossekaller, spurvefugler, fugler |
| Habitat: | ved rennende vann |
| Utbredelse: | se kartet |
 = hekking, = overvintring, = både hekking og overvintring |
|
Fossekall (vitenskapelig navn Cinclus cinclus) ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Denne karakteristiske «neiende», svart/hvite fuglen finnes langs Norges fossestryk, elver og vann året rundt.
Innhold |
[rediger] Navnet
Foruten det nåværende navnet fossekall, som først ble trykkt i 1715, har fossekallen svært mange dialektnavn. Blant disse er elveprest, fossakade (Telemark), elvekall (Vestlandet og Nord-Norge) og kvernkall (noen steder i Sør-Norge.
[rediger] Kjennetegn
Størrelse: ca 18 cm. (litt mindre enn en stær). Vekt: ca. 60g. Vingespenn: 26-30 cm. Fjærdrakten er brunsvart, med et markert hvitt felt på hals og bryst. Fasongen ligner på en gjerdesmett, med korte vinger, og en kort, litt oppreist hale, men fossekallen er mye større. Begge kjønn er like. Ungfuglene er grålige, med flekket grå og hvit underside.
Et godt kjennetegn er den ustanselige «neiende» bevegelsen.
Den holder seg alltid i nærheten av rennende vann, og kan dykke og svømme korte strekk under vann. Den bruker vingene som svømmeredskap når den dykker, og «spaserer» deretter på bunnen, mot strømmen.
[rediger] Stemme
Hele året frembringer den et sitrende «tsitt-tsitt-tsitt». Sangen forøvrig er pludrende og skurrende fløytetoner. Eksempel fra Ungarsk speiderforbund
[rediger] Utbredelse
Hele Norge, Midt- og Nord-Sverige, Nord-Finland, ved Kvitsjøen, Storbritannia og Irland. Høyereliggende deler av Mellom- og Sør-Europa, Tyrkia og høytliggende deler av Asia.
Den er stort sett en standfugl, men noen individer drar fra nordlige områder og overvintrer i Danmark, Sør-Sverige, Sør-Finland og Baltikum.
[rediger] Habitat
Den foretrekker rennende vann; bekker, elver og fossestryk, men finnes også langs stillestående vann.
[rediger] Føde
Den lever av vanninsekter, larver, krepsdyr, småfisk og snegler som den finner i vannet eller på bunnen.
[rediger] Hekking
Redet legges alltid ved rennende vann: på en fjellhylle, under broer o.l.. Det er bygget som en hytte, med inngang nedenfra eller fra siden. Det er bygget av mose, og er kledd innvendig med løv og strå. I april - juni legger den 4-5 hvite egg. Hunnen ruger på eggene , som klekkes etter 14-18 dager. Ungene mates av begge foreldrene, og er flyvedyktige etter ca. 23 dager.
