Folk og språk i Bhutan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Befolkningen i Bhutan kan grovt sett deles inn i tre: Drukpa, Lhotshampa og små grupper av gjeterfolk og andre grupper med urbefolkningskarakter.
Innhold |
[rediger] Drukpa
Ngalop i vest- og midt-Bhutan er den dominerende folkegruppen i landet, som har tatt monopol på å definere den nasjonale kulturen. Sharchop i øst-Bhutan er i stor grad assimilert med Ngalop. Sammen omtales Ngalop og Sharchop som Drukpa, Tordenfolket.
[rediger] Dzongkha
Ngalop, eller Ngalong, omtales ofte som Bhutanere. De utgjør anslagsvis i overkant av 50 prosent av befolkningen, og dominerer kulturen i landet. Nasjonalspråket Dzongkha [1] er opprinnelig språket til denne folkegruppen, og kongen og landets sosiale og administrative overklasse tilhører Ngalop. Den obligatoriske nasjonaldrakten Gho har også opprinnelse i Ngalop. Ngalop har sitt opphav i folkegrupper som på 700-tallet utvandret fra Tibet mot India. Navnet Ngalop betyr «de først vakte», og gjenspeiler at dette var de første som tok opp buddhismen.
[rediger] Sharchopk
Sharchop er tradisjonelt bosatt i Øst-Bhutan. De anslås å utgjøre 15-20% av befolkningen. Deres språk Sharchopk eller Tsangla [2] har ca 50% gjensidig forståelse vis-a-vis dzongkha, og tilsvarende vis-a-vis Bumthangkha. Det antas at folkegruppen har opphav i innvandring fra områder i dagens India og Burma. Navnet Sharchop betyr østlendinger på Dzongkha.
[rediger] Lhotshampa / Nepali
Lhotshampas språk, kultur og religion står i aktiv og passiv opposisjon til den dominerende kulturen.
Lhotshampa er etterkommere etter nepalske arbeidere som britene skaffet til teplantasjene i darjeeling og Assam i kolonitiden. Noen av dem trakk nordover til Bhutans sydlige, fruktbare områder på slutten av 1800-tallet, mens andre ble direkte invitert dit av kolonimakten for å dyrke opp det fruktbare området som de andre, høyfjellsboende, folkegruppene i Bhutan ikke brød seg om. Lhotshampa er i hovedsak hinduer, og snakker Nepali, språket kalles i Bhutan også Lhotshammikha.
Folkegruppen antas å utgjøre 35-40% av innbyggertallet i Bhutan, og det er antatt myndighetenes frykter for at de skal vise seg å utgjøre flertallet i befolkningen. Myndighetene i Bhutan antas å frykte en utvikling tilsvarende den i Sikkim, hvor den hinduistiske folkegruppen etter hvert utgjorde et flertall, og ved en folkeavstemning i 1974 vedtok å innlemme landet i India, idet de mente at India ville beskytte deres tro og livsform bedre enn den buddhistiske overklassen i Sikkim gjorde.
Navnet Lhotshampa betyr sør-boere på Dzongkha.
[rediger] Mindre språk
[rediger] Bhumthangkha
Snakkes av omlag 30 000 personer i Bumthang og Trongsa fylker i sentral-Bhutan. Ligger svært nær Khengkha (90%), og 50% nær Dzongka. [3].
Språket har fire dialekter: Ura, Tang, Chhokhor og Chhumney. De tre språkene Nubikha, Khengkha og Kurtokha kan ifølge Dorji også sees som dialekter av Bhumthangkha, men foretrekker å behandles som egne språk.
[rediger] Khengkha
Kalles også Khen, og snakkes av omlag 40 000 personer i Mongar og Zhemgang fylker i sentral-Bhutan. Språket kan sees som en dialekt av Bhumthangkha, og brukes i fylkene sør for Bumthang. [4]
[rediger] Kurtokha
Kalles også Kurtyokha og Gürtu, og snakkes av omlag 10 000 personer i Lhuntse fylke i nordøst-Bhutan. Språket kan sees som en dialekt av Bhumthangkha, og brukes i fylket øst for Bumthang. [5]
[rediger] Nubikha
Kalles også Nupbikha, Ngenkha og Henkha, og snakkes i og rundt Trongsa by i Trongsa fylke. Ukjent antall brukere. Språket kan sees som en dialekt av Bhumthangkha, og brukes i fylket vest for Bumthang. [6]
[rediger] Chhalikha
Kalles også Chali og Tshali og snakkes av omlag 1000 personer i Mongar fylke. Språket er beslektet med Bhumthangkha og Kurtokha. [7]
[rediger] Brokpa og Dakpikha
Brokpa kalles også Brokpake, Damilo, Drokpakay og Merag-Sakteng-kha, og snakkes av omlag 5000 personer i bygdene Merak og Sakteng lengst øst i Trashigang fylke i Øst-Bhutan. Dorji sier at språket snakkes av «jak-gjetere» .[8]
Dakpikha kalles også Dakpakha og snakkes av omlag 1000 personer i de samme områdene som Brokpa. Ethnologue [9] antyder at det kan være en dialekt av Brokpa, som er påvirket av nabospråket Dzalakha.
[rediger] Chocangacakha
Snakkes av omlag 20 000 personer i Mongar og Lhuntse fylker i Øst-Bhutan. Dorji sier at språket brukes av østlige grupper av samme folkegruppe som utviklet Ngalop / dzongkha. [10]
[rediger] Dzalakha
Snakkes av omlag 15 000 personer nordøst i Lhuntse fylke i Nordøst-Bhutan. Kalles også Yangtsebikha (Yangtses språk). Selv om det ikke [11]
[rediger] Gongduk
Snakkes av omlag 2 000 personer i Gongdu gewog sørvest i Mongar fylke, Øst-Bhutan. Oppgis å være et urbefolkningsspråk. Kalles også Gongdubikha. Dorji sier at «man tror at Gundu var et lite, selvstendig kongedømme i meget tidligere tider». [12]
[rediger] Jokay
Kalles også Brokkat og Brokskad, og snakkes av omlag 250 personer i Dur-distriktet i Bumthang fylke. Regnes som et utrydningstruet språk. [13]
[rediger] Lakha
Kalles også Tshangkha. Snakkes av omlag 8000 personer fra folkegruppen Lagab som bor i fjellområder vest i det sentrale/vestlige fylket Wangdue Phodrang. [14].
[rediger] Lhobikha
Kalles også Lhokpu. Snakkes av omlag 1000 personer fra folkegruppen Lhob, som hevdes å utgjøre en av landets urbefolkningsgrupper, i to landsbyer i det sørvestre fylket Samtse. Bhutanerne tror at Lhob-folket fantes i Bhutan før den tibetanske innvandringen fra nord begynte på 800-tallet. Lhopfolket er kjent for sin animistiske religion, for praksisen med ekteskap mellom søskenbarn, og for særegne gravskikker.
Språket regnes som et utrydningstruet språk. [15].
[rediger] Lunakha og Layakha
Begge språkene snakkes av grupper på mellom 500 og 1000 personer lengst nord i det nordvestre fylket Gasa. Dorji sier at begge gruppene, både Lunab [16] og Layab [17] er «alpine gjeterfolk».
[rediger] Olikha
Kalles også Olekha og Monkha, og snakkes av omlag 1000 personer fra folkegruppen Monpa som bor fem landsbyer i tre enklaver rundt Det svarte fjellet i Trongsa og Wangdue Phodrang fylker. Monpaene antar å være en urbefolkningsgruppe. Regnes som et utrydningstruet språk. [18]
[rediger] Andre språk i Bhutan
Gjestearbeidere snakker ulike indiske språk og engelsk. Tibetanere som flyktet til Bhutan ved den kinesiske maktovertakelsen i 1959 bruker fortsatt i noen grad sitt eget språk.
[rediger] Litteratur
C.T. Dorji. An introduction to bhutanese languages. New Delhi, 1997
[rediger] Lenker
- Languages on the Tibetan Plateau and the Himalayas - grafisk fremstilling av slektsskap
- Ethnologue kartlegging av verdens språk
- Joshuaproject.net en misjonsorganisasjons oversikt over folkeslag
