Fløyelsdyr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Fløyelsdyr | |
|---|---|
| mangler bilde | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Onychophora |
| Norsk(e) navn: | fløyelsdyr, silkedyr |
| Hører til: | leddyr, protostomier, dyr |
| Antall arter: | 200 |
| Habitat: | fuktige skoger |
| Utbredelse: | tropene, og på Sørhalvkula i subtropisk og temperert klima |
| Delgrupper: |
|
Fløyelsdyr er en liten leddyrgruppe som forekommer i sydlige strøk. Selv om de med sin myke hud er litt utypiske for leddyr, er de kanskje den beste nålevende illustrasjonen på hvordan leddyrenes siste felles stamart må ha sett ut. De ligner mest på meitemakk med bein, eller på myke tusenbein. Kutikulaen er så tynn at de er dårlig beskyttet mot væsketap. En forskjell fra leddyrenes stamart er imidlertid at fløyelsdyr er landlevende. Derfor må de unngå væsketap ved et nattaktivt levesett i fuktige og skyggefulle miljøer, f.eks. under løv og råtnende trær.
Fløyelsdyr blir 1–20 cm lange og har 12–40 beinpar. De tre første (forhenværende) beinparene brukes ikke lenger som sådanne, men er spesialisert på nye funksjoner:
- fremst et par med antenner (følehorn),
- så et par med munnkroker, som brukes som kjever, og
- et par «oralpapiller», små vorter som bærer munningen av fløyelsdyrenes slimkjertler.
Ved hjelp av oralpapillene spruter fløyelsdyrene lim på byttedyr (små leddyr). Etter at byttedyret er fiksert på denne måten, ødelegges dets kutikula med munnkrokene, fordøyes utenfor kroppen, og suges ut.
Fløyelsdyr kan deles inn i to grupper. Den ene (Peripatidae) har en pantropisk utbredelse, dvs. langs ekvatoren i både Afrika, Sydøst-Asia og Sør-Amerika. Den andre (Peripatopsidae) er til dels nokså fargesprakende. De forekommer på Sørhalvkulen i subtropisk og temperert klima.
