Fjordhest
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fjordhest, også kalt fjording, er en norsk hesterase, utviklet på Vestlandet. Den regnes som Norges nasjonalhest.
[rediger] Kjennetegn
Fjordingen kjennetegnes ved sin lyse brune (blakke) farge, og ved sin karakteristiske ståman. Den har også en såkalt ål som er en mørk stripe fra manke til hale. Fjordinger med brutt ål (eller uten ål) godkjennes ikke. Normal mankehøyde er ca. 140-150 cm.
Mankehøyden er på rundt 125–155 cm. Den er hardfør og allsidig, og kan bruker til mye forskjellig. Egner seg bra som trekkhest. Fjordingen stammer opprinnelig fra den eldste typen hest som finnes i verden, som nesten er utryddet, og er en av de hesterasene i verden som ligner mest på den opprinnelige hesterasen.
[rediger] Bruk
Fjordhester har som regel et godt gemytt, og egner seg ofte som førstehest. De brukes også mye til kjøring og annet tungt arbeid. Fjordingen har i den senere tid blitt utviklet til å bli en god ridehest. Fjordingen var også viktig i landbruket fram til traktoren tok over.
Hvert år arrangeres fjordhest-NM for junior og senior. Da konkurreres det i dressur, sprang og kjøring. For å vinne fjordhest- NM må ekvipasjene delta i alle tre grener.
I Frankrike har man avlet frem en egen hesterase basert på fjording og blandet med diverse annet. Disse hestene heter Henson[1]. Disse hestene brukes blant annet til Polocrosse[2] og til Horseball.