Finneidbåt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finneidbåt var en fiskebåt som hadde sin opprinnelse i nordlandsbåten med opprinnelse fra Finneidfjord rett sør for Mo i Rana som ble brukt i Nord-Norge tiden fra ca. 1885 til motoriseringen av den nordnorske fiskeflåten rundt 1910.
Fineidfjordingen var ikke en listerbåt, og blir beskrevet som en egen båttype. Den finnes i to ulike utgaver, men begge kalles fineidfjording eller finneidbåt.
Den var kortere, dypere og bredere enn nordlandsbåtene. Båten ble bygget av Erik Iversen på oppdrag for Lars Johansen. Finneidbåten vakte oppsikt med sine slanke, fine linjer, og den ble regnet som et framskritt i båtbyggerkunsten for båter til bruk i nordnorske farvann. Båten hadde nordlandsbåtens linjer kombinert med listerbåtens og Hardangerbåts egenskaper.
Erik Iversen hadde allerede på 1860-tallet begynt å eksperimentere ved å bygge båter som var annerledes enn fembøringen, disse båtene var imidlertid ikke Finneidbåter. De båtene som ble bygget i 1860-årene var uten den høye stavnen og den hadde en annen bunnform enn fembøringen.
Den første type finneidfjording ble bygget i 1882 og lignet mye på fembøringen, men den var kortere, breier og dypere for å passe til sneseilet. Den hadde storseil, toppseil, fokk, klyver og mesan. Båtene «Comfort», «Askepot» og «Nordenskjold» ble bygget i årene 1882 til 1884.
Den andre typen Finneidbåt er inspirert av canadabåten – antakelig etter Lars Johansens studietur til London i 1883. Denne versjonen av finneidfjordingen lignet mer på canadabåten, hadde bare én mast og var bygd med hekk. En av de første båtene av denne typen finneidfjording ble vist på utstilling i Bodø i 1889. Edvard Johannessen kjøpte en av disse båtene, den fikk navnet «Prøven av Meisfjord».
Finneidfjordingen kom i tiden mellom fembøring og motorbåten og var dermed et steg i den historiske utviklingen. Båtene var gode kryssere og tok seg dermed godt fram i motvind. I tillegg til dette hadde båten flere andre fortrinn framfor nordlandsbåten. Finneidfjordingen var imidlertid noe dyrere enn de gamle nordlandsbåtene. Finneidfjordingen ble brukt over hele Nord-Norge og avløste gradvis nordlandsbåten. I 1907 var det et likeså sjeldent syn å finne storgarnsbåter med råseil i Lofoten som det i 1882 var å møte fembøringer med sneseil.
Byggingen av Finneidbåtene skapte stor virksomhet på Hemnesberget som har hatt tradisjon med båtbygging siden jernalderen. En tid stod det 30 sneseilere på byggeplassene, blant annet hos Erik Iversen, Hans Vedaa og Nils Gabrielsen. Den siste bygde 2 sneseilere på 14 dager. Disse båtbyggerne klarte å bygge 70-80 sneseilere hver. Etterlikningene av finneidbåten lå langt etter både i soliditet, materiale, arbeid og i linjer. Slike båter bar preg av at byggingen var et lite forberedt begynnerarbeid.
Hvem som skal ha æren for finneidfjordingen er vanskelig å si, både Erik Iversen og Lars Johansen blir nevnt i literatturen. Erik Iversen fikk i 1889 kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats i båtbyggingen. Mens Lars Johansen reiste i 1883 som stipendiat til den internasjonale fiskeriutstillingen i London. Begge var interessert i å skape en båt som var brukende til både til garnbåt og annet fiske.
