Fedraheimen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fedraheimen ─ eit Vikeblad aat det norske Folket ─ kom ut 1877─91. Bladet ble startet av Arne Garborg. Fedraheimen begynte som et pent og pyntelig blad, men ble etter hvert beskyldt for å være et fritenkerblad. Vinteren 1878/79 gikk fortellingen «Ein Fritenkjar. Ei Forteljing or Samtidi». Det var en rød klut som opprørte og skremte folk, og flere sa opp abonnementet.

[rediger] Redaktør Ivar Mortenson-Egnund

Teologen Ivar Mortenson-Egnund (1857─1934) overtok av den grunn som redaktør av bladet i begynnelsen av 1883. Ivar Mortenson-Egnund var mer moderat enn fritenkeren Garborg, og styrte bladet forsiktig til å begynne med, men litt etter hvert ble han dristigere, og det kom skarpe angrep på politiske og sosiale institusjoner.

I 1885 reiste Garborg til Paris. Her møtte han anarkismen. Våren 1886 dro Garborg tilbake til Kristiania med nye, friske, anarkistiske tanker i bagasjen, og Fedraheimen undergikk etter hvert en forandring i klart anarkistisk retning. Siden stoffet stort sett ble skrevet på nynorsk ga dette en særskilt radikal vri på anarkismen. I februar trykte Fedraheimen Garborgs dikt Anarkistsong.

I en programuttalelse høsten 1887 ble Fedraheimen karakterisert som både «radikalt» og «kristelegt». Programmet ble formulert slik: «'Fedraheimen' vil ha Bonden og Arbeidaren fram, Kyrkja fri, Forsvarssamlag med Sverik utan Konge, Røysterett for alle og meir Sjølvstyre i Bygd og Fylkje, mindre Stats- og Embætsvelde, Sparepolitikk i alt so nær som Upplysningi.» Mortenson var nå på vei til å bli anarkist.

[rediger] Anarkistisk propaganda

Fra 1888 kom bladet ut på Tynset. Her holdt de på med å propagandere anarkismen for lokalbefolkningen med heller lite hell. Ivar Mortenson fremstod som den store anarkistiske agitatoren, og i oktober 1888 trykte bladet for første gang en Kropotkinartikkel. Artikkelen var oversatt av Arne Dybfest for det danske tidsskriftet Ny Jord, og den norske tittelen var «Ned med Storkarane».

Fra nr. 1 1888 ble den gamle, nøytrale, undertittelen til Fedraheimen byttet ut med den forpliktende «Radikalt Maalblad». Ved nyttår 1889 gikk bladet over fra å være et «Radikalt Maalblad» til å være et «Radikalt Arbeidarblad». I programmet het det: «'Fedraheimen strir mot Pengevelde, Prestevelde, Statsvelde. Han arbeidar for at Folk skal faa tenkje og tala fritt og stelle seg, sovitt mogeleg som dei sjølve vil, og for at Arbeide skal vera Herre over Kapitalen.»

Oppslutningen om Fedraheimen sank fra 8─900 i 1888 til 2─300 i 1890. De trofaste abonnentene holdt bladet fordi det var på nynorsk ─ ikke fordi det var så radikalt. Anarkismen ble hovedsaken, og målsaken kom i andre rekke.

[rediger] Redaktør Rasmus Steinsvik

Rasmus Olai Steinarsson Steinsvik (1863-1913) overtok som redaktør i 1890. Fra da av var det nesten bare stoff om anarkismen i bladet. Antimilitaristisk stoff var også fremtredende.

I juni 1891 greide ikke Steinsvik å holde bladet i live lenger. Det siste ordinære nummeret av Fedraheimen var et minnenummer om Pariserkommunen (nr. 10, 21/3 1891). Deretter kom 3 månedlige hefter. Og i likhet med Pariserkommunen blødde bladet seg i hjel ─ trykt på rødt papir.

I 1894 startet Rasmus Steinsvik Den 17de Mai, en avis med et radikalt, nasjonalt ståsted, kombinert med et vidt internasjonalt utsyn. Dette skal ha vært en videreføring av Fedraheimen. Undertittelen lød i alle fall navnet Fedraheimen.