Falske Margrete
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den falske Margrete (circa 1260–1301) var en norsk kvinne som utgav seg for Margrete av Skottland.
Den ekte Margrete hadde dødd i 1290 på Orknøyene, og hennes far kong Eirik II døde i 1299, etterfulgt av sin bror Håkon V. Året etter ankom en kvinne Bergen med en båt fra Lübeck og påsto hun var Margrete og anklaget en rekke mennesker for forræderi. Hun hevdet at hun ikke hadde dødd på Orknøyene men at hun isteden var blitt sendt til Tyskland og der hadde giftet seg. Byens borgere og enkelte av de geistlige støttet hennes påstand, til tross for at den avdøde kong Eirik hadde identifisert sin døde datters legeme, og det faktum at kvinnen lot til å være om lag 40 år gammel, mens den virkelige Margrete ville ha vært 17.
Den falske Margrete og hennes ektemann ble dømt for svindelen: han ble halshogd og hun ble brent på bål i 1301. Fortellingen om den forrådte prinsessen spredte seg gjennom en populær ballade. 60 år senere ble den vesle Margaretakirken (St. Maritte) bygget på Nordnes i Bergen, like ved stedet der hun ble brent. Myndighetene så med ublide øyne på den bevegelsen som var oppstått med kirken som sentrum for en lokal martyrkultus, for på folkemunne var «falske Margrete» den ekte prinsessen. Kirkens endelige skjebne vel man lite om, men den ble trolig revet omkring reformasjonen.
