Explorer 2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Explorer 2


Organisasjon:	Army Ballistic Missile Agency
Større entrepenører:	Jet Propulsion Laboratory
Oppdragstype:	Geologi
Oppskyting:	{{{oppskyting}}}
Bærerakett:	Jupiter-C
Ødelagt:	5. mars 1958
Oppdragets lengde:	0 dager
Masse:	{{{Masse}}}
NSSDC ID:	EXPLR2
Nettside:
bane
Store halvakse:	{{{halvakse}}}
Eksentrisitet:	{{{eksentrisitet}}}
Inklinasjon:	{{{inklinasjon}}}°
Omløp:	Nådde ikke bane
Omløpstid:	{{{omløpstid}}}
Apogeum:	{{{apogeum}}}
Perege:	{{{perege}}}
Instrumenter
Geigerteller:	Måle Kosmisk stråling
Gitter:	Oppdagelse av små meteoroider
Mikrofon:	Oppdagelse av små meteoroider
{{{instrument4.1}}}:	{{{instrument4.2}}}
{{{instrument5.1}}}:	{{{instrument5.2}}}
{{{instrument6.1}}}:	{{{instrument6.2}}}
{{{instrument7.1}}}:	{{{instrument7.2}}}
{{{instrument8.1}}}:	{{{instrument8.2}}}
{{{instrument9.1}}}:	{{{instrument9.2}}}
Explorerprogrammet
Forrige oppdrag: Explorer 1	Neste oppdrag: Explorer 3
Explorer 2 på Commons

Explorer-II var en gjentakelse av oppdraget til Explorer I, men grunnet en feil under oppskytningen med bæreraketten Jupiter-C, nådde aldri Explorer-II bane.

Satellitten ble skutt opp fra Cape Canaveral (som i dag heter Kennedy Space Center) i Florida 5. mars 1958. Bæreraketten Jupiter-C sitt opphav var fra den amerikanske hærens prosjekt orbiter i 1954.

Etter oppskytningen av Sovjets Sputnik I den 4. oktober 1957 ble ABMA (Army Ballistic Missile Agency) beordret til å fortsette jobben med å få skutt opp en satellitt med Jupiter-C som bærerakett. Raketten hadde blitt prøvd uten sprengstoff under testene med Jupiter IRBM (mellomdistanse rakett). ABMA og JPL jobbet tett sasmmen i 84 dager for å modifisere Jupiter-C og bygge Explorer I.

[rediger] Design

Explorer I var utstyrt med en geigerteller som målte kosmisk stråling. Etter Explorer III ble det bestemt at den opprinnelige geigertelleren hadde blitt skadet av høy stråling fra ett belte med ladede partikler som var fast grunnet jordas magnetfelt. (se van Allen-beltene)