Evangeliene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Med evangeliene mener en vanligvis de 4 bøkene i Det nye testamentet (Evangeliet etter Matteus, Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Lukas og Evangeliet etter Johannes) som direkte omhandler Jesu liv og virke. Disse fire evangeliene har sine navn etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes. De fleste forskere idag regner med at de er skrevet i perioden mellom år 60 og 120. Evangeliet etter Markus regnes for å være det tidligste, og man regner med at Lukas og Matteus hadde Markus som en av sine kilder når de skrev sine evangelier. Fordi det er mye felles stoff i Markus, Matteus og Lukas kalles disse for de synoptiske evangeliene.
Evangeliet etter Johannes regnes som det seneste, og skiller seg noe fra de tre andre både i form og i ordvalg. Men felles for alle de fire evangeliene er at de fokuserer på Jesu sitt virke de siste årene, fra han lot seg døpe av Døperen Johannes, og til han ble korsfestet under Pontius Pilatus. Tyngdepunktet i alle fire evangeliene ligger på Jesu siste dager i Jerusalem og hans død. Alle de fire evangeliene inneholder beretninger om at Jesus viser seg for disiplene etter sin død.
I tillegg til de fire evangeliene vi finner i Bibelen har man også noen andre evangelier som ikke kom med i Det nye testamentet. Disse ble utelatt fordi de ikke var i bruk i den første kristne menighet eller fordi de ikke kunne knyttes til en av apostlene.
Det er også de som mener at evangeliene ble skrevet før denne tid, at Markus evangelium ble skrevet allerede ca. 40 år etter Kristus, og at de andre er skrevet i tiårene etter.