Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (fransk: Déclaration des Droits de l'Homme et du Citoyen) ble vedtatt av den franske nasjonalforsamlinga 26. august 1789. I korthet slår den fast fire grunnleggende rettigheter: frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykking.
[rediger] Forhistorie
Se også: Menneskerettigheter
Erklæringen ble ført i pennen av den unge, radikale og frihetselskende offiseren og aristokraten La Fayette. I hans hus i Paris samla det seg mange radikale mennesker, og blant dem var De forente staters ambassadør i Frankrike, Thomas Jefferson, som i 1776 hadde forfatta den amerikanske uavhengighetserklæringa og dens prinsipper for universelle rettigheter.
Etter de skjellsettende begivenhetene i Versailles natta mellom 4. og 5. august 1789, da adelen og geistligheten hadde frasagt seg privilegiene sine, gjaldt det å få vedtatt en uttalelse i den nye nasjonalforsamlinga som slo fast noen prinsipper for en ny styreform. I samråd med Jefferson skrev så La Fayette en tekst som dels bygde på de franske opplysningsfilosofene, dels på statsakter fra engelsk historie, men mest på prinsippene i den amerikanske uavhengighetserklæringa.
Den erklæringa som ble framlagt for nasjonalforsamlinga og vedtatt 26. august besto av 17 artikler. Den er høystemt og idealistisk i tonen, og preges av en bevissthet om at menneskeheten står ved en skillevei i sin historie. Det framgår klart av teksten at den ikke bare hadde gyldighet for Frankrike, men «for alle folk, alle land og alle tider».
[rediger] Utdrag av teksten
- Mennesket eier visse naturlige og umistelige rettigheter. Disse er frihet, eiendomsrett, trygghet og rett til å gjøre motstand mot undertrykkelse.
- Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre.
- Intet menneske kan anklages, arresteres eller holdes fengslet uten i de tilfelle loven fastsetter.
- Samfunnet har rett til å kreve regnskap av enhver offentlig tjenestemann for hvordan han skjøtter sin stilling
- Grunnlaget for all statsmakt beror utelukkende hos folket.
