Emnekart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Emnekart (eng. Topic Maps) er en ISO-standard for representasjon og utveksling av strukturert og semistrukturert informasjon. Standarden er en generalisering av konseptene rundt stikkordregister, ordbøker og synonymordlister, som har vist seg å ha stor nytteverdi i andre sammenhenger.

Standarden er formelt kjent som ISO/IEC 13250:2003.

Ideen til emnekart stammer fra arbeidet Steven Newcomb og The Davenport Group gjorde rundt teknisk dokumentasjon tidlig på 90-tallet. Etter nesten 10 års tenkning og arbeid, kom den første utgaven av standarden i 2000.

Da emnekart-standarden ble lansert, hadde XML og World Wide Web virkelig tatt av, mens den første utgaven av standarden var basert på SGML og HyTime. Derfor ble det laget en web-vennlig XML-versjon i form av XML Topic Maps (XTM), som bygger på URI-er i stedet for HyTime. Det er denne versjonen de fleste benytter i dag.

Innhold

1 Hvordan ser datamodellen i emnekart ut?
2 Hvordan brukes emnekart?
3 Emnekart i Norge
4 Eksterne lenker

[rediger] Hvordan ser datamodellen i emnekart ut?

Emnekart lar forfattere representere meget komplekse strukturer og sammenhenger. Allikevel er de grunnleggende konseptene, som f eks beskrevet i Steve Peppers artikkel «The TAO of Topic Maps», eller beskrevet av Networked Planet (http://www.networkedplanet.com/technology/topicmaps/intro.html) enkle å forstå. Kjernen i emnekartmetaforen er emner, forekomster og assosiasjoner, eller på engelsk: Topics, Occurrences og Associations (TAO).

Et emnekart består av et sett med emner av forskjellige typer. Disse emnene er knyttet sammen i en grafstruktur gjennom assosiasjoner. Et emne representerer et tema (eng. subject). Et tema kan være hva som helst. Det kan være en bil, en biltype, en bilfabrikant eller til og med selve konseptet bil. Kort sagt kan temaer være alt mennesker kan snakke om.

Forekomster er data om emnet. En forekomst kan sees på som en peker fra indeksen til informasjon om temaet emnet representerer. I web-sammenheng kan dette være en hyperlenke til en nettside, men informasjonen kan også ligge direkte i emnekartet.

All informasjon forholder seg til emnet de handler om på litt forskjellige måter. Derfor er forekomster typet. De er ikke typet i klassisk datamodellerings forstand med integere, flyttall eller tekst, men heller hvordan informasjonen henger sammen med temaet.

Eksempler på forekomster er en lenke til en persons hjemmeside, en beskrivelse av en organisajon eller antallet gjennværende varer av en bestemt varetype i en butikk.

En forekomsttype er et tema mennesker kan snakke om og representeres derfor av et emne i emnekartet. Denne gjennbruken av emner i store deler av datamodellen er det som på mange måter gjør emnekart internt konsistente og delvis selvdokumenterende.

Assosiasjoner sier noe om hvordan temaer henger sammen. F.eks. er Norge medlem av NATO. Alle slike relasjonener en ønsker å ha med i et emnekart legges inn som en assosiasjon mellom to eller flere emner.

Assosiasjoner går begge (eller alle) veier, så i eksemplet over vil emnekartet automatisk også si at NATO har Norge som medlem.

Merk at assosiasjonstypen her er temaet (eller konseptet) medlemskap. Den representeres også av et emne i emnekartet på samme måte som forekomsttypen over.

Assosiasjonsroller brukes til å vise hvem som er hva i en assosiasjon. Uten assosiasjonsroller vil en ikke kunne se om det er Norge som er medlem i NATO eller NATO som er medlem i Norge. I et emnekart som tar med denne assosiasjonen vil typisk Norge spilt rollen medlem, og NATO spilt rollen organisasjon.

Rolletypene er også temaer på samme måte som typen på assosiasjoner og forekomster.

Emner kan også ha flere navn. Et lett gjenkjennelig eksempel er hvordan landet Norge heter Norway på engelsk. Disse skilles ved å bruke perspektiver (eng. scopes). Et perspektiv er et sett med emner, i dette eksemplet et sett som inneholder et emne som representerer temaet engelsk og et annet for temaet norsk.

I tillegg kan navn også ha flere varianter. Eksempler på varianter er flertallsnavn og sorteringsverdi.

I den neste utgaven av ISO standarden forventes navn å få typer på samme måte som forekomster.

Temaidentifikatorer Noe av poenget med å lage en slik datamodell er å gjøre det mulig for datamaskiner å forstå når det snakkes om samme ting eller tema. Dette løses ved å gi hvert enkelt emne en identitet. Identiteten angis ved å benytte en eller flere URI-er. Disse utgjør en såkalt temaidentifikator.

Temaidentifikatorene kan brukes til å flette emnekart sammen.

[rediger] Hvordan brukes emnekart?

Det fins like mange måter å benytte emnekart på som det fins brukere. Likevel er det mulig å dele dem inn i to hovedretninger.

Små emnekart kan en jobbe på som dokumenter i et tekstbehandlingsprogram. Da kan man tenke på den som skriver emnekartet som en forfatter. Disse emnekartene kan ofte være ment å brukes til integrasjon (å flette sammen flere emnekart), men er ofte også personlige. Et eksempel er et TODO-emnekart eller et familietre.

Det er spesifisert syntakser i tillegg til XTM og HyTM som er enklere å jobbe med. Spesielt er Ontopias Linear TopicMap Notation (LTM) populær, men også asTMa fra australske Bond University har fått stor interesse.

Dersom en skal bygge større emnekart, kan det være verdt å bruke en emnekart-prosessor med forskjellige visualiseringsteknikker, spesielt dersom emnekartet får flere forfattere. Den mest brukte metoden i Norge er å ha en emnekartmotor i bunnen som vedlikeholder datamodellens integritet og bygge dynamisk genererte nettsider oppå.

[rediger] Emnekart i Norge

Norge ligger langt fremme i utbredelse og utnyttelse av emnekart. Særlig i offentlig sektor har man tatt i bruk emnekart under bygging av portaler og til systemintegrasjon.

Emnekartmiljøet i Norge er faglig tungt, med flere medlemmer av standardiseringskomiteene, flere leverandører og flere konsulentselskap som tilbyr emnekarttjenester. Det er en egen gruppe for emnekart i Dataforeningen.

Det er over et dusin portaler som benytter emnekart i forskjellig grad, og flere er underveis. Dette er noen av de mest kjente: