Eik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Eiketrær | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Quercus |
| Norsk(e) navn: | eiketrær |
| Hører til: | bøkefamilien, Fagales, blomsterplanter |
| Antall arter: | over 440, 27 i Europa |
| Utbredelse: | Amerika, Asia og Europa |
| Habitat: | lavland, sump |
| Arter: |
|
- Denne artikkelen befatter seg med tresorten eik. For stedsnavnet Eik, se Eik (Bærum), Eik (Drammen) eller Eik (Tønsberg)
Eik eller eiketrær er den norske fellesbetegnelsen på trær i planteslekten Quercus. Ordet eik brukes også om trevirke laget av disse trærne.
Eiketrærne er løvtrær med grov stamme og blader med buktende fliker. Det vokser hann- og hunnblomster på det samme treet, som frør seg ved hjelp av nøtter.
Innhold |
[rediger] Eik i Norge
I Norge vokser bare artene sommereik og vintereik vilt. Sommereik er den mest hardføre og vokser i lavlandet på Østlandet og langs kysten nord til Sør-Trøndelag. Vintereik vokser i kyststrøk fra Drøbak og Vestfold til Nordfjord. Flere utenlandske eikearter har imidlertid blitt plantet i parker og hager i Norge, for eksempel de nordamerikanske artene rødeik, skarlageneik og sumpeik.
[rediger] Bruk
Trevirke av eik er sterkt og hardt og brukes mye til bygningskonstruksjoner, gulv og møbler. Eikeveden er meget motstandsdyktig mot råte. Den vakre strukturen og fargen har gjort den til det mest populære treslaget i produksjonen av parkett og laminatgulv. Fargen på veden har en gylden farge med nyanser av gult og lyst brunt, noen ganger også med svak antydning av rødt. Tidligere var eiketrær svært ettertraktet til skipsbygging og eikebestanden i Norge ble derfor hardt beskattet fram til 1900-tallet. Dette gjaldt særlig eikeskogene langs kysten av Agder. Mye gikk til eksport. Det er blitt hevdet at Nederlands utvikling til den største sjøfartsnasjonen på 1600-tallet hadde vært umulig uten tilgang på norsk eik. Hollenderne løste dessuten problemet med Amsterdams ustabile grunnforhold ved å anlegge et gigantisk fundament med eikestokker. Dette eksisterer den dag i dag.
Eik har også andre bruksområder: I produksjon av konjakk brukes eikefat som setter sterk smak på brennevinet. Noen arter av eik har spiselige nøtter og brukes til grisefor sør i Europa. Eik har gode fyringsegenskaper og utvikler høyere temperaturer enn for eksempel veden fra bjørk.
Av barken av korkeik kan en få kork. Denne arten vokser i middelhavsområdet.
[rediger] Arter (eksempler)
 Sommereik Quercus robur (plansje fra tysk flora fra 1885) |
 Vintereik Quercus petraea (Plansje fra «Köhlers Medizinal Pflantzen» fra 1887) |
 Portugisisk eik Quercus lusitanica (Plansje fra «Köhlers Medizinal Pflantzen» fra 1887) |
 Korkeik Quercus suber (Plansje fra «Köhlers Medizinal Pflantzen» fra 1887) |
[rediger] Eik i kulturhistorien
Mektige eiketrær har hatt en sentral plass i menneskenes kultur og religion i flere tusen år. Guden Zevs ble dyrket som eikegud i Dodona i det gamle Hellas, der treet særlig ble forbundet med lyn og torden. Også Litauen hadde sin tordengud knyttet til eikelunder. Treet var ellers hellig både i Italia, blant keltere og germanere. Fremdeles signaliserer tunge eikemøbler makt og tradisjon, mens eikeløv brukes som symbol på styrke og utholdenhet, blant annet på medaljer og militære gradtegn. Eik er dessuten nasjonaltre i Tyskland, Storbritannia og USA.
Flere steder i verden er det spesielle eiketrær som har fått egne navn.
 Mektige eiketrær har fascinert og imponert mennesker i alle tider. Her den danske forfatteren Jens Baggesens (1764-1826) skriverhule i ei gammel eik. |
 Eikeløv og eiketrær er svært vanlige symboler i heraldikken. Her er de brukt i Estlands riksvåpen. |
 Vest-Agders fylkesvåpen viser et eiketre i heraldisk stil |
 Eigersund kommune har et eikeblad i kommunevåpenet. |
 En eikekvist pryder baksida på dagens tyske 1, 2 and 5 cent-mynter. |
 Våpenskjold for republikken Frankrike (République Française). Olivenkvistene symboliserer fred, eikebladene bestandighet og fasces rettferdighet. |
 De tyske nazistene brukte ofte eikeløv som et germansk kraftsymbol i sine dekorasjoner og merker. |
