Egil Johansen (1934–1998)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Egil «Bop» Johansen (født 11. januar 1934 i Oslo, død 4. desember 1998 i Huddinge, Sverige) var en svensk-norsk jazzmusiker (trommeslager), pedagog, komponist og arrangør. Johansen døde etter å ha falt om på en spillejobb i Nyköping to dager før - da hadde han slitt i flere år med hjerteproblemer. Han er far til musikeren Jan Johansen.
Han var en dynamisk og fleksibel slagverker og perkusjonist.
[rediger] Bakgrunn og historie
Johansen var allerede som tenåring ansett som en av landets beste trommeslagere og var profesjonell musiker fra han var 16 år. Han fikk kallenavnet «Bop» fordi han var spesielt god til å spille musikkformen bebop. Han var alltid opptatt av nye former for jazz som kom.
Han spilte med Egil Monn-Iversens orkester og Kjell Johansens eksperimentband i perioden 1951–1953. Han spilte i Rowlands orkester i 1952.
I 1954 reiste han til Sverige og også her stadfestet han sin posisjon som en fremragende trommeslager. Han spilte her med Simon Brehms orkester. Samme år deltok han på sin debutplate Cavalcade All Stars. Etter det spilte han med Arne Domnérus i 30 år, Rune Öfvermans storband (fra 1956) og Harry Arnolds radioorkester (fra 1957). Et halvår i 1955 spilte han i Gardemusikken.
Jazz Incorporated, hans eget band, ble startet i 1974, som et fusion-band. Deretter tok de til seg mottoet «bebop is beautiful». De ga ut to plater Live at Fasching (1980) og Walkin' on (1981). Begge disse platene oppnådde utmerkelsen Gyllene skivan (1980 og 1982).
Han har spilt med de fleste av Sveriges toppmusikere og en rekke internasjonale musikere. Han har deltatt i mange produksjoner, både plater og i TV- og radioprogram. Hans første egne plateutgivelse var LPen Samse tak (1976) hvor både svenske og norske musikere deltok.
Fra 1970-tallet og utover underviste han i slagverk og gruppeimprovisasjon, i senere tid sammen med gruppa The Brazz Brothers.
[rediger] Priser
- 1993 Buddy-prisen
- 1989 Jazzhus-prisen
