Egbert av Wessex
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Egbert Konge av Wessex og Mercia |
|
 |
|
| Navn: | Ecgbryht, Ecgberht, Ecgbert |
| Regjerte: | 802–juli 839 |
| Født: | Ca. 770, - |
| Død: | Juli 839, - |
| Foreldre: | Eahlmund av Kent ? |
| Ektefelle(r): | Redburga |
| Barn: | Ethelwulf, samt nok en sønn og en datter |
Egbert (ogå skrevet Ecgbryht, Ecgberht og Ecgbert) (født ca. 770, død juli 839) var konge av Wessex fra 802 inntil sin død, og av Mercia fra 829 til 830. Han ble også regnet som bretwalda, angelsaksernes overherre. Han gjorde Wessex til det dominerende riket i England.
Hans slektsforhold er noe uklare. I Den angelsaksiske krønike fortelles det under året 825 at han erobret områder i øst som hadde tilhørt hans slekt. Hans far het Eahlmund, og identifiseres i et sent tillegg til krøniken under 784 som Eahlmund av Kent, som også nevnes i et charter fra samme år. Men det er også mulig at områdene det er snakk om er noe han hadde krav på etter Ine av Wessex, ettersom han skal ha nedstammet fra Ines bror Ingeld.
Etter mordet på kong Cynewulf i 786 kan Egbert ha krevd tronen, men Beorhtric, som var alliert med Offa av Mercia, tok den. I 789 ble Egbert tvunget i eksil hos frankerne av Beorhtric og Offa. Krøniken forteller at han var i eksil i tre år, men historikere har kommet til at det er mulig at denne perioden varte hele tretten år, frem til Beorhtrics død i 802. Han skal ha vært under Karl den stores beskyttelse.
Beorhtrics rike var underlagt kongen av Mercia, først Offa og fra 796 Coenwulf. Egbert ønsket antagelig større uavhengighet, noe som preget hans styre. Samme dag som han fikk tronen i 802 ledet Æthelmund, jarl av Hwicce, et raid inn i Wessex. Ælthelmunds styrker ble slått, og han ble selv drept av Weoxtan, jarl av Wiltshire, som også falt i slaget.
I 815 herjet Egbert de vestlige walisernes område, Dumnonia, som på dette tidspunkt ikke best av mer enn dagens Cornwall. Det er sannsynlig at området ble innlemmet i Wessex i løpet av Egberts tid som konge. I 825 seiret han over Beornwulf av Mercia i slaget ved Ellendun. Dette førte til at Kent, Surrey, Sussex og Essex underkastet seg. Østanglerne benyttet maktforskyvningen til å gjøre opprør mot Mercia, og drepte Beornwulf kort tid etter. De anerkjente så Egbert som sin overherre, og fra omkring 829 regnes han som bretwalda.
Egbert ledet med hell et felttog mot waliserne i 830. Samme år fikk Mercia tilbake sin uavhengighet under Wiglaf. Det er usikkert om dette skjedde etter et opprør, eller om Egbert innsatte Wiglaf som lydkonge. I 836 ble Egbert slått av danene, men i 838 slo han danene og de vestlige waliserne i slaget ved Hingston Down i Cornwall.
Han giftet seg med Redurga, en frankisk prinsesse som muligens var Karl den stores svigerinne. De fikk to sønner og en datter.
Egbert døde i 839, og ble gravlagt i Winchester. Han ble etterfulgt av sin sønn Ethlwulf.
| Forgjenger: Beorhtric |
Konge av Wessex |
Etterfølger: Ethelwulf |
| Forgjenger: Offa av Mercia |
Bretwalda |
|
| Forgjenger: Wiglaf |
Konge av Mercia |
Etterfølger: Wiglaf |
