Dunkeld
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Dunkeld | |
| Status: | By (town) |
| Befolkning: | ? (-) |
| Region: | Pert and Kinross |
| Trad. grevskap: | ? |
Dunkeld (skotsk gælisk Dùn Chailleann) er en liten by i Strathtay, Perth and Kinross, Skottland, omtrent 24 km nord for Perth ved A9 vegen i det skotske høylandene og på den motsatte (nordlige) siden av elven Tay fra den viktorianske landsbyen Birnam. Dunkeld og Birnan deler jernbanestasjon. Byen har et sterkt historisk preg, og National Trust for Scotland har flere eiendommer der.
Innhold |
[rediger] Tidlig historie
Navnet Dùn Chailleann betyr festningen Caledonii eller kaledoniernes festning. Festningen er antagelig det som nå er King’s Seat, kort stykke nord for byen. Begge stedsnavnene antyder en tidlig betydning for området som strekker seg tilbake til jernalderen for den senere byen og bispesetet.
Dunkeld (Duncalden og andre varianter i tidlige dokumenter) er etter sigende blitt ‘grunnlagt’ eller ‘bygd’ av Konstantin av Dalriada, konge av pikterne (død 820), denne grunnleggelsen referer sannsynlig til en helligdom som allerede hadde verdslig betydning. ‘Apostlenes stein’, en utsmykket men svært slitt og ødelagt kors-plate som nå blir oppebevart i katedralmuset, Cathedral Museum, kan dateres til denne tiden. En godt bevart keltisk håndbjelle av bronse som tidligere ble oppbevart i sognekirken til ‘Little Dunkeld’ (nå innenfor landsbyen Birnam) på den sydelige bredden av Tay på motsatt side av Dunkeld, kan også ha overlevd fra det tidlige klosteret (en replika finnes i Cathedral Museum).
Til den tidlige kirken eller klosteret skal etter sigende Cináed mac Ailpín (Kenneth I av Skottland) ha brakt en del av relikviene til Sankt Columba av Iona «til kirken som han bygde». Relikviene ble delt opp på Cináed mac Ailpíns tid mellom Dunkeld og klosteret på Kells i Irland for å beskytte dem mot rov fra norske vikinger eller andre hærmenn. Dedikasjonen til den senere middelalderkatedralen var til Sankt Columba. Denne tidlige kirken var for en tid det geistlige hovedsetet for østlige Skottland (en status som senere på 900-tallet ble overført til St. Andrews). Et oppslag i Ulster-annalene for 865 referer til dødsfallet til Tuathal, sønn av Artgus primepscop (gammelirsk for «sjefbiskop») av Fortriu (sydlige Piktland) og abbeden av Dunkeld.
Klosteret ble herjet av danske vikinger som seilte opp elven Tay i 903, men klosteret fortsatte å blomstre inn 1000-tallet da dets biskop, Crinán (død 1045), ved å gifte seg med en av døtrene til Máel Coluim mac Cináeda (Malcolm II av Skottland), ble en av forfedrene til de senere kongene av Skottland gjennom dennes sønn Donnchad mac Crínáin (Duncan I av Skottland).
[rediger] Middelalderen
Bispesetet Dunkeld ble gjenreist av kong Alasdair mac Maíl Choluim (Alexander I av Skottland). Mellom 1183 og 1189 ble det nye bispedømme i Argyll skilt fra Dunkeld som opprinnelig hadde strukket seg til vestkysten av Skottland. Ved år 1300 administrerte bispedømmet Dunkeld som inkluderte seksti sognekirker, en antall av dem var merkelig nok fordelt mellom bispedømmene St. Andrew og Dunblane. Det restaurerte katedralkoret dateres fra tidlig på 1400-tallet. Det vestlige tårnet, syd-bislaget og domkapittelet (som nå huser Cathedral Museum) ble bygget mellom 1450 og 1475. Katedralen ble strippet for sitt rike invetar etter reformasjonen på midten av 1500-tallet. Kirkeskipet og bislaget har vært uten tak siden tidlig på 1600-tallet, og både disse samt tårnet er nå administrert av foreningen Historic Scotland.
Nedenfor himlingen på tårnets første etasje er det rester av veggmaleri fra før reformasjonen som viser bibelske scener (ca 1490), en av de svært få som har overlevd i Skottland. Den best bevarte viser «Salomos dom», noe som reflekter middelalderens bruk av dette rommet som biskopens domstol. Innenfor tårnet er det bevart noen fragmenter av steinverk assosiert med katedralen og de omliggende områdene, inkludert en piktisk utskjæring av en rytter med spyd og et drikkehorn, og en antall middelalderske gravmonumenter.
Katedralmuseet holder hus i det tidligere domkapittelet og sakristiet på nordsiden av koret. Etter reformasjonen ble domskapitelet brukt som gravmidtgang for jarlene, markisene og hertugene av Atholl, og inneholder et antall detaljerte monumenter fra mellom 1600-tallet og tidlig på 1800-tallet. Også bevart i museet er to tidlige kristne korsplater, et antall kommunioner og andre gjenstander, og en visning av Dunkelds historie og katedralen. I juni 2005 var det et større tyveri fra museet. Blant det som ble stjålet var en quaich (skotsk kopp med to hanker), kopper for kommunioner, en klokke av bronse med trehåndtak fra 1600-tallet som hadde vært benyttet i kirken.
[rediger] Slaget ved Dunkeld
Det meste av byen ble ødelagt i løpet av slaget ved Dunkeld da regimentet 26th Foot (Cameronian Regiment) klarte å beseire jakobittene kort tid etter disses seier ved slaget ved Killiecrankie. Hull fra muskettkuler som ble skutt under slaget kan fortsatt sees i katedralveggen.
[rediger] Byen
Gjenoppbyggingen av byen har gjort den til en av de mest komplette landsbyer fra 1700-tallet i Skottland. Mange av de grovmurte, landsens bygningene har blitt restaurert av foreningen National Trust for Scotland (NTS). Dagens gatestruktur i den eldre bydelen består av en Y-formet arrangement, parallell med elven Tay, og skråner til en gate (Brae Street/High Street) fra øst til en lang V for markedsplassen, kjent som «The Cross» (‘Korset’). Passasjer som leder fra hovedgata gir adgang til husenes bakgård, et tradisjonelt arrangement i Skottland. På stedet for den tradisjonelle markedskorset er det en fantasifull neo-gotisk fontene, Atholl Memorial Fountain (NTS) som ble bygget i 1866 som et monument for George Murray, 6. hertug av Atholl (1814-1864). Fontenen er minneverdig for dens heraldikk og symboler for frimurerorden. Murray var stormester av storlosjen i Skottland i årene 1843-1864.
Vest for markedskorset er butikken Ell Shop (NTS), bygget i 1757 og som har sitt navn fra en jern-alen (iron ell), veverens mål, festet mot et hjørne. Denne bygningen er etter sigende å være på stedet for byens hospital i middelalderen, dedikert til Sankt George. Ved det nordvestlige hjørnet på den samme raden er Hertuginnen av Atholls pikeskole, reist i 1853 i neo-gotisk stil, og vanligvis kjent som «Hertuginne Anne» etter dets grunnlegger Anne Home-Drummond (1814-1897), hustru til den 6. hertug av Atholl og Mistress of the Robes (kongelig tjenerinne) av dronning Victoria. Bygningen er brukt for utstillinger og andre aktiviteter, mest kjent for de populære og årlige kunstustillingene om somrene, Dunkeld Art Exhibition.
Venstre arm av Y'en leder langs Cathedral Street til middelalderkatedralen og den høyre armen, nå stort blokkert, ledet opprinnelig til Dunkeld House, bygget av Sir William Bruce i 1676-1684 for 1. marki av Atholl, en gang en av Skottlands mest betydelige herskapshus, ble revet i 1827. En neo-gotisk erstatning ble påbegynt på samme sted, men ble heldigvis aldri fullført og det finnes ikke noe spor av dette bygget igjen. Området rundt katedralen var det viktigste for bosetningen i middelalderen og i tidligere tider. Her sto boligene til katedralens geistlige med biskopens palass vest for kirken. Dette var også stedet hvor middelalderens bro gikk over Tay.
Byens planstruktur ble radikalt endret i 1809 på grunn av en ny steinbro over Tay øst for byen, konstruert av Thomas Telford, og det ble utledet en ny gate (Bridge Street-Atholl Street) i rette vinkler i forhold til den gamle grupperingen. Denne gaten, som har fortsatt har mye av dens georgianske utseendet, var en del av hovedruten nord til Inverness inntil Dunkled ble omkjørt av motorvegen A9 på 1970-tallet.
