Duncan II av Skottland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Duncan II eller Donnchad mac Maíl Coluim (født ca. 1060, død 12. november 1094) var konge av Skottland fra mai 1094 til sin død. Han var sønn av Máel Coluim mac Donnchada (Malcolm III av Skottland) og dennes første kone Ingebjørg Finnsdatter.

Innhold 1 Bakgrunn 2 Gissel i England 3 Kampen om kongsmakten 4 Ettermæle

[rediger] Bakgrunn

Han levde en stund som gissel i England. I 1093 gikk han inn i Skottland for å drive ut sin onkel, Donald III. Han skal ha fått hjelp fra normannerne til å gjøre dette. I mai 1094 lyktes han i å ta makten. Den 12. november 1094 ble han drept. Han ble gravlagt i Dunfermline Abbey.

[rediger] Gissel i England

Donnchad ble overbrakt til normanneren Vilhelm Erobreren som gissel i 1072 etter at denne hadde tvunget Skottland og Máel Coluim til å anerkjenne seg som overkonge. Máel Coluim betalte en skatt og overlot sin sønn som garanti. Donnchad tilbrakte mange år ved det engelske hoffet hvor han ble eksponert for den nye fransktalende normanniske kulturen. Hans far Máel Coluim, som hadde mange sønner, synes ikke å ha gjort noen større anstrengelser for å sønnen hjem. Da Vilhelm Erobreren døde og hans sønn ble engelsk konge, Vilhelm Rufus, var Donnchad å betrakte som et medlem av det engelske hoffet og han fikk ridderslaget av den engelske kongen.

Máel Coluims utvalgte etterfølger var Donnchads halvbror Edvard, men da både kongen og sønnen i overmot invaderte Northumbria i 1093 døde de begge i kamp. Máel Coluim ble da etterfulgt av sin bror Domnall Bán (Donald III av Skottland). Resultatet var at Máel Coluims øvrige sønner flyktet ut av Skottland og til broren Donnchad i England.

[rediger] Kampen om kongsmakten

Donnchad fikk kong Vilhelm Rufus’ stilltiende støtte for å ta det skotske kongedømmet med makt. Den engelske kongen hadde interesse av å se «sin mann» på den skotske tronen, men han var ikke i stand til gi ytterligere støtte da han var opptatt med en militær kampanje i Normandie.

Det var sannsynligvis på denne tiden at Donnchad giftet seg med Octreda (eller kanskje Ethelreda), datter av Cospatrick av Northumbria, selv om en tidligere forlovelse hadde blitt foreslått.

Støttet av sine anglo-normanniske tilhengere, og kanskje også av sin eldre halvbrødre, klarte Donnchad med letthet å beseire Domnall Bán tidlig på sommeren i 1094. Det synes likevel at han fikk liten skotsk støtte nord for Forth, og at han var nødt til lene seg på sine northumbrianske, engelske og normanniske allierte. Denne alliansen av utlendinger førte til et opprør, mer mot utlendingene enn kongen selv, og flere av disse ble drept og de øvrige ble sendt av gårde for å dempe og roe de opphissede opprørerne. Domnall Báns tilhengere synes å ha utnyttet de kaotiske tilstandene og på slutten av 1094 blir Donnchad drept av mormaer av Mearns, Máel Petair.

[rediger] Ettermæle

Donnchad ble gravlagt i klosteret Dunfermline Abbey i Fife. Hans sønn med Octreda, William fitz Duncan, ble en prominent figur under regimene til Donnchads respektive halvbrødre, først Alexander og deretter David, men ble aldri selv konge.

Donnchads regime ble kort. Det var tuftet på støtte av utenlandske adelsmenn og hærstyrker. Han selv var oppdratt ved det engelske hoffet og underlagt den engelske kongen. Han ble etterfulgt av sin aldrende onkel som var uten sønner, kun sin datter Bethóc som var uten arverett. Det førte til at Donnchads bror Edgar av Skottland invaderte Skottland og overtok den skotske tronen, ikke ulikt Donnchads eget forsøk.

Forgjenger:  Donald III

Konge av Skottland (1094)

Etterfølger:  Donald III