Dream Theater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dream Theater er et amerikansk progressivt rock/metal-band som ble dannet ved Berklee College of Music på midten av 1980-tallet. I de 20 årene som har gått siden starten har de blitt et av de mest populære progbandene siden progens gullalder midt på 1970-tallet. Plata de har solgt mest av, Images and Words fra 1992, solgte til gull og blir ansett som en milepæl i utviklingen av prog.

Bandet er godt kjent for den tekniske dyktigheten til hver musiker. Og de har vunnet mange priser fra diverse musikkmagasiner, men av de samme grunnene blir de ofte sett på av kritikere som en «pompøs» rockegruppe kun ute etter å hevde seg selv med lange og vanskelige musikalske partier. Dette til tross er de høyt respektert av mange av de største navnene innen rock og metal, som igjen har ført til mange samarbeid mellom Dream Theaters medlemmer og andre kjente musikere. Et godt eksempel er at gitarist John Petrucci ble med som den tredje gitaristen på G3 turne med Steve Vai og Joe Satriani. Hvor han følger i fotsporene til Eric Johnson, Robert Fripp, Yngwie Malmsteen og andre inflytelsesrike gitarister.

Dream Theater er også kjent for sin musikalske allsidighet og den store spennvidden på sjangre musikken deres inneholder, noe som har gjort det mulig for dem å turnere med et ganske spredt utvalg av band. Noen av de mer nevneverdige turne partnerne inkluderer Deep Purple, Emerson, Lake & Palmer, Iron Maiden, Joe Satriani, King's X, Marillion, Megadeth, Pain of Salvation, Porcupine Tree, Queensrÿche, Spock's Beard, og Yes.

Innhold

1 Medlemmer
- 1.1 Nåværende
- 1.2 Tidligere
2 Progressive metalpionerer
3 Historie
- 3.1 1986–1990
- 3.2 1991–1994
4 Diskografi
5 Priser og sertifikater
6 Fotnoter
7 Referanser
8 Eksterne lenker

[rediger] Medlemmer

[rediger] Nåværende

James LaBrie - Vokal og perkusjon (1991–)
John Petrucci - Gitar og støttevokal (1986–)
Mike Portnoy - Trommer, perkusjon støttevokal (1986–)
John Myung - bassgitar og Chapman Stick (1986–)
Jordan Rudess - Tangenter, steel guitar, og Continuum (1999–)

[rediger] Tidligere

Chris Collins - Vokal (1986)
Charlie Dominici - Vokal (1987–1990)
Kevin Moore - Tangenter (1986–1994)
Derek Sherinian - Tangenter (1995–1999)

[rediger] Progressive metalpionerer

Dream Theater, sammen med Queensrÿche og Fates Warning, blir sagt å ha gjennopplivet progressiv musikk på slutten av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet etter at sjangeren hadde tilbrakt nesten et tiår på nedtur. Tungvektere som Yes og Genesis hadde beveget seg mot et mer kommersielt pop/rock-utrykk tidlig på 1980-tallet. Og neo-prog-band som Marillion og IQ var populære, men ble sett på som mindre progressive enn sine motstykker på 1970-tallet. Det var ikke før Dream Theater og andre begynte å klatre på listene tidlig på 1990-tallet at progressiv musikk igjen ble sett på som en populær musikksjanger.

De progressive rockebandene fra 1970- og 1980-tallet hadde en markant innflytelse på strukturen i Dream Theaters musikk, mens moderne band som Metallica og Iron Maiden ga preg på lydbildet, noe som gir Dream Theater deres «tunge» lyd og «hylende» vokal stil. Denne unike miksen av 1970-tallets prog-rock og 1980-tallets heavy metal som var ukjent før dannelsen av Queensrÿche og Fates Warning ble gitt navnet progressiv metal. Dream Theater er sett på som pionerer innen denne sjangeren til tross for at de ble dannet litt senere enn både Queensrÿche og Fates Warning, og de er gitt æren for at det er så mange progressive metalband som har blitt startet gjennom 1990-tallet og fram til nå.

I dag står de som et av de viktigste og mest suksessrike bandene innenfor progmetal sjangeren. Mens Queensrÿche bevegde seg mot mer rett fram rock etter suksessen med albumet Empire (med hiten «Silent Lucidity»), og Fates Warning strevde med få et kommersielt gjennombrudd, påvirket Dream Theater mange moderne progmetal band samtidig som de klatret sikkert oppover hitlistene.

[rediger] Historie

[rediger] 1986–1990

Dream Theater ble dannet i 1986 av gitarist John Petrucci, bassist John Myung og trommeslager Mike Portnoy mens de studerte ved Berklee College of Music i Boston. En Petrucci hadde gått på high school med,Kevin Moore, ble rekkrutert til å spille keyboard og Chris Collins ble dratt inn som vokalist.

Kvintetten bestemte seg for navnet Majesty på sin nye gruppe (navnet ble inspirert av Portnoys beskrivelse av avslutningspartiet på «Bastille Day» av Rush), og de tre som gikk på Berklee droppet ut av skolen for å konsentrere seg om bandet.

Etter noen måneder med låtskriving og opptredener sluttet Chris Collins i november 1986 på grunn av kreative uenigheter med de andre medlemmene. Etter å ha prøvd i et år å finne en erstatning ble Charlie Dominici, som var langt eldre og hadde mer erfaring enn de andre medlemmene, med etter en audition. Med stabiliteten som Dominici brakte med seg til Majesty begynte de å spille flere konserter i og rundt New York City-området, og fikk mye oppmerksomhet for et band som enda ikke hadde gitt ut en plate.

Deres første store innspilling var The Majesty Demos, en samling av ideer og demoer som ble utgitt i 1987. Det første opplaget på 1000 eksemplar ble solgt innen 6 måneder. Dubbede kopier av kasetten spredte seg som ild i tørt gress gjennom det progressive metalmiljøet over hele verden.

Rett etter utgivelsen av demoene, ble de tvunget til å bytte navn da et annet band ved navn Majesty trued med rettslig forfølgelse. Diverse navn ble prøvd ut før faren til Portnoy foreslo navnet Dream Theater, som ble vedtatt.

De signerte sin første plate kontrakt med Mechanic (et underselskap av MCA) i 1988 og begynte å spille inn sitt første album.

When Dream and Day Unite ble sluppet i 1989 og fikk dårligere mottakelse enn forventet. Mechanic endte opp med å bryte majoriteten av de finansielle løftene de hadde gitt bandet før de signerte kontrakten. Så de var begrenset til å spille i området rundt New York city av økonomiske årsker. Promoturneén for albumet besto av bare fem konserter. Som alle var enten i New York eller Rhode Island*.

Etter den fjerde av disse konsertene ble Dominici sparket av personlige og kreative uenigheter mellom han og resten av bandet. Men rett etterpå ble Dream Theater spurt av Marillion om å åpne en konsert for dem på Ritz i New York. Så Dominici ble gitt sjansen til å opptre en siste gang. Det kom til å gå to år før Dream Theater igjen hadde en fulltidsvokalist.

[rediger] 1991–1994

På sin søken etter en ny vokalist hadde de audition for over 200 mennesker. Blant dem tidligere frontmann i Fates Warning, John Arch, men alle ble avvist av diverse årsaker. I 1991 kom det en tape fra den kanadiske sangeren James LaBrie som umiddelbart ble flydd til New York for en ordentlig audition. Etter en kort jamsession ble han leid inn som ny vokalist.

I de neste par månedene begynte bandet å spille konserter igjen og de jobbet på vokalen til all musikken de hadde skrevet opp til nå. Atco Records (nå Eastwest Records), signerte Dream Theater til en kontrakt på sju album kun på det sterke ryktet deres og en demo med tre sanger (senere gjort tilgjengelig som The ATCO DEMOS gjennom Dream Theaters fan klubb).

Det første albumet som ble sluppet under den nye kontrakten var Images and Words i 1992. Sangen «Pull Me Under» fikk masse spilletid på radio, og som et resultat ga plateselskapet klarsignal for en musikkvideo for å promotere sangen. Som forsåvidt fikk høy rotasjon på MTV.

Suksessen med «Pull Me Under», kombinert med intens turnevirksomhet i USA og Japan gjorde at Images and Words klarte å selge til gull i statene og platina i Japan. En turne i Europa fukgte i 1993 som inkluderte et show på Londons berømte Marquee jazz club. Dette showet ble tatt opp og gitt ut som Live At The Marquee, Dream Theaters første offisielle livealbum. I tillegg ble det sluppet en samling av deres japanske konserter (mikset sammen med noe «off-stage»-materiale i dokumentarstil) under navnet Images and Words: Live in Tokyo.

Ivrige på å jobbe med nytt materiale gikk Dream Theater seg tilbake i studio i mai 1994. Seansene fra 1994 var de første der Dream Theater skrev musikk sammen som en helhet som var spesielt til et album.

Awake, Dream Theaters tredje studio album ble sluppet i oktober 1994 og var meget kontroversiell blant etablerte fans. Kort tid før albumet ble mikset annonserte Moore til resten av bandet at han ønsket å konsentrere seg om sine egne musikalske ineresser og at han kom til å slutte i Dream Theater. Dette sjokkerte bandet som hadde nytt kun to år med stabilitet etter de kaotiske fem første årene. Men Moore var ikke lenger interessert i livet som turnémusiker eller i den typen progressiv metal som Dream Theater framførte. Så de to partene gikk sine separate veier.

Som et resultat av nyhetene måtte bandet forte seg å finne en erstatter på keyboards istedet for å hoppe på neste turné.

Jordan Rudess, en fremadstormende keyboardist som var relativt ukjent på dette tidspunktet ble invitert til å spille en prøve konsert med Dream Theater i håp om at han ville bli med. Konserten gikk bra, men Rudess bestemte seg for å bli med i The Dixie Dregs som turnémedlem istedet, så Derek Sherinian ble hentet inn som midlertidig synth mann istedet. På slutten av Awake promoturnéen var Sherinian Dream Theaters keyboardist på fulltid.

[rediger] Diskografi

Den mest komplette Dream Theater diskografien som inkluderer bootlegs, promos og samleplater kan finnes på Dream Theater French Fan Club under «discography sections».

Studioalbum og EPer

Årstall	Tittel	Notater
1989	When Dream and Day Unite	Første studioalbum; eneste utgivelse med Charlie Dominici.
1992	Images and Words	Første album med James LaBrie; Solgte til gull.
1994	Awake	Kevin Moores siste album med gruppa.
1995	A Change of Seasons (EP)	Derek Sherinians første offisielle utgivelse med Dream Theater.
1997	Falling Into Infinity	Derek Sherinians eneste studio album i full lengde med gruppa.
1999	Metropolis, Pt. 2: Scenes From a Memory	Jordan Rudess første opptreden.
2002	Six Degrees of Inner Turbulence
2003	Train of Thought
2005	Octavarium

Livealbum

Årstall	Tittel	Notater
1993	Live at the Marquee	Førtse Livealbum; spilt inn i London, England.
1998	Once in a LIVEtime	2CD spilt inn i Paris, Frankrike.
2001	Live Scenes From New York	3CD spilt inn i New York, USA.
2004	Live at Budokan	3CD/2DVD spilt inn i Tokyo, Japan.
2006	Score	3CD/2DVD spilt inn i New York, USA.

Singler

Årstall	Tittel	Notater
1992	«Pull Me Under» (Images and Words)	CD-Single, radioedit og musikkvideo.
1992	«Take the Time» (Images and Words)	CD-Single, radioedit og musikkvideo.
1992	«Another Day» (Images and Words)	CD-Single, radioedit og musikkvideo.
1994	«The Silent Man» (Awake)	CD-Single, radioedit og musikkvideo.
1994	«Lie» (Awake)	CD-Single, radioedit og musikkvideo.
1997	«Hollow Years» (Falling Into Infinity)	CD-Single, radioedit og musikkvideo.
2000	«Through Her Eyes» (Scenes From a Memory)	CD-Single.
2003	«As I Am» (Train of Thought)	Radioedit.
2005	«Panic Attack» (Octavarium)	Radioedit.

Videoer og DVDer

Årstall	Tittel	Notater
1993	Images and Words: Live in Tokyo	VHS innspilt i Tokyo, Japan.
1998	5 Years in a LIVEtime
2001	Metropolis 2000: Scenes From New York	Samme show som Live Scenes From New York, men gitt ut separat.
2004	Live in Tokyo / 5 Years in a LIVEtime	Kombinert DVD relansering.
2004	Live at Budokan	3CD/2DVD spilt inn i Tokyo, Japan.
2006	Score	3CD/2DVD spilt inn i New York, USA.

DREAM TEATER EIER ALT!

[rediger] Priser og sertifikater

RIAA Gold and Platinum certification: Se også: RIAA certification

Images and Words (Gold) - 2 februar, 1995
Metropolis 2000: Scenes From New York (Gold) - 8 november, 2002
Live at Budokan (Platinum) - 26 januar, 2005

Kilde: søk etter «Dream Theater».

Keyboard Magazine

Jordan Rudess har vunnet følgende Keyboard Magazine Reader's Poll priser:

1994:

Best New Talent

Modern Drummer

Mike Portnoy har vunnet følgende Modern Drummer magazine Reader's Poll priser:

1994:

Best Up & Coming Talent

1995:

Best Progressive Rock Drummer
Best Recorded Performance (Awake)

1996:

Best Progressive Rock Drummer
Best Recorded Performance (A Change of Seasons)

1997:

Best Progressive Rock Drummer

1998:

Best Progressive Rock Drummer
Best Recorded Performance (Falling Into Infinity)

1999:

Best Progressive Rock Drummer

2000:

Best Progressive Rock Drummer
Best Recorded Performance (Metropolis, Pt. 2: Scenes From a Memory)
Best Clinician
Best Educational Video/DVD

2001:

Best Progressive Rock Drummer

2002:

Best Progressive Rock Drummer
Best Recorded Performance (Six Degrees of Inner Turbulence)
Best Clinician
Best Educational Video/DVD

2003:

Best Progressive Rock Drummer

2004:

Best Progressive Rock Drummer
Hall of Fame Inductee

2005:

Best Progressive Rock Drummer

[rediger] Fotnoter

* Se MikePortnoy.com tourography for detaljer angående disse konsertene.

[rediger] Referanser

Bredius, Mark. Dream Theater - The Official Site. (Retrieved February-April, 2005.)
Dixon, Brad et al. DTFAQ.com - Dream Theater FAQ. (Retrieved February-April, 2005.)
Hansen, Scott & Portnoy, Mike. Dream Theater Tourography. (Retrieved February-April, 2005.)
King, Brian. (2003). «JaM Progductions! Interview with John Petrucci and Mike Portnoy». Theater of Dreams 29, pp. 14-20.
Hansen, Scott. (2003). «James LaBrie: As this man thinks». Theater of Dreams 27/28, pp. 26-30.
Oversatt og redigert fra Dream Theater på engelsk Wikipedia. Resten er under oversetting.

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../d/r/e/Dream_Theater_3270.html»

Kategorier: Amerikanske rockegrupper | Progressive band | Heavy metal-band