Diatribe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En diatribe (diatribé, gr. διατριβή – eg. tidsfordriv, undervisning, i dag avhandling) er en dialogiske form for argumentasjon over et viktig tema der gjerne flere sjangre blir brukt (f.eks. retoriske spørsmål, apstrofe, abrupte svar, paradokser og historiske eksempler) for å understreke argumentasjonen.
Denne formen for argumentasjon ble opprinnelig utviklet av antikke lærere innenfor den Kyniske og Stoiske skole i det tredje århundre f. Kr., blant annet Teles, Dio av Prusa, Seneca og Maximus av Tyrus. De brukte den særlig med tanke på moralfilosofiske diskusjoner når de adresserte et bredt publikum. Diatriben har muligens også røtter tilbake til de Sokratiske dialoger slik vi finner de fremstilt hos Platon.
Apostelen Paulus' brev til romerne er et kjent eksempel på diatriben. Den er nærmere bestemt en pedagogisk variant av diatriben. Det vil si at den er lik Epiktets diatriber, og er ikke en polemisk diatribe som forsøker å gjendrive motstandere.
I moderne tid blir begrepet brukt ved enkelte tyske universitet om avhandlingen som leveres for vurdering til doktorgrad (bl.a. ved Universitetet i Erlangen).
