Diamant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Diamant

Kjemisk formel:	C
Gruppe:	grunnstoff
Krystallsystem:	kubisk
Kløv:	perfekt
Farge:	hvit, grålig til mørk
Strekfarge:
Hardhet:	10
Tetthet:	3,5
Annet:	adamantinglans
Liste over mineraler

Diamant er en form av karbon som oppstår ved stort trykk. Det er det hardeste av alle naturlige mineraler. Store diamanter er ettertraktede edelstener. Navnet kommer fra et gresk ord som betyr «uforgjengelighet».

Bare tyve prosent av alle diamanter i verden har kvalitet av smykkesten. Det er en innviklet prosess å frembringe og ferdigbehandle en diamant. Man må bryte og behandle gjennomsnittlig 250 tonn malm for å frembringe en diamant på èn karat (og det er bare 200 mg). Derfor er det nødvendig med god hjelp av fagfolk - ikke bare for å utvinne diamanten, men også for saging og sliping. En uslepen diamant er bare en liten krystall som folk flest ikke ville ofre et blikk. Det er diamantsliperens dyktighet som frigjør diamantens ildfulle skjønnhet. Uttrykket en «uslepen diamant» brukes når man vil beskrive noe som gjemmer på en sjelden skjønnhet og bare trenger å slipes og poleres for å bringe den frem.

Diamanter finnes i alle spekterets farger. De fleste diamanter ser hvite ut. Noen ganske få har den krystallklare hvitheten som hos istapper i sollys. De fleste diamanter har en varmere hvithet med nyanser av gult, brunt eller grønt, noen så svake at bare ekspertene kan se dem. Det finnes også diamanter i farger som f.eks. blå, rød, rosa, grønt, brunt og sort, og fra helt klar til ugjennomsiktig. De 4 C’ene på engelsk - Carat, Colour, Clarity og Cut - som på norsk betyr karat, farge, renhet og sliping, er de viktigste faktorene som bestemmer kvalitet og pris på en diamant. Diamanter er i dag like kostbare og enestående som da bare prinser og konger hadde råd til å bære dem. Diamanten er det hardeste stoff man kjenner til, men er faktisk ikke evigvarende. Den er 85 ganger hardere enn den nærmeste konkurrent, korund, som safirer og rubiner dannes av. Er den først slipt og polert mister den aldri sin skjønnet.

Den egenskapen som gjør diamanten så spesiell er dens enestående evne til å lede lyset. En av grunnene til dette er diamantens klarhet: Dens evne til å fange inn lyset, la det spille i seg, og sende det tilbake i øyet i en fargebunt, som et prisme. Ingen annen smykkesten har diamantens strålespill. En annen egenskap er diamantens ild: Det flammehav av farger som oppstår når diamanten bryter lyset som passerer gjennom den. Denne egenskapen kalles også spredning, og diamanten har den høyeste spredningsgrad av alle naturlige, fargeløse smykkestener. Strålespill: Det spill av lys som man ser når diamanten beveges - selv aldri så lite. En godt slipt og fasettert diamant fanger opp selv det svakeste lysskjær fra et stearinlys. Og endelig, fasetter: De bittesmå flatene som danner overflaten av hver diamant, og som er forklaringen på stenens ild og klarhet. Intet kan måle seg med diamanten når det gjelder ild, klarhet, strålespill og hardhet.

På grunn av diamantens optiske egenskaper, er det relativt lett å skille en falsk diamant fra en ekte; lager man en blyantstrek på et papir og legger diamanten over streken, vil den være synlig gjennom en falsk og ikke synlig gjennom en ekte.

Små diamanter og diamantstøv har stor teknisk anvendelse til borkroner og liknende. Det er i dag mulig å fremstille diamant kunstig, noe som gjøres i stor skala til teknisk bruk. Edelstener av diamant kommer fortsatt fra naturlige kilder, men det er teknisk mulig også å fremstille slike kunstig.

De fleste naturlige diamanter på jorden er samlet i Afrika. Særlig Sør-Afrika og Kongo er storprodusenter. Det finnes også en del diamanter i Sibir.